– Det har vært mye snakk om at Russland er i ferd med å skifte gasseksporten østover. Problemet for Russland er at gasseksporten i stor grad er rettet vestover, og det vil være veldig vanskelig å snu den i retning Kina, sier Roman Vakulchuk, seniorforsker ved Nupi og spesialist på energimarkeder og infrastruktur.
Russlands invasjon av Ukraina har om Europas avhengighet av russisk gass på dagsordenen. En økonomisk krise truer dessuten i Russland, siden landet er rammet av historisk strenge sanksjoner.
Spørsmålet om hvor lett det er for Russland å skifte eksporten i retning Kina har dermed fått brennende aktualitet.
– Dette har vært snakket om siden Krim-krisen i 2014, men infrastrukturen er rett og slett ikke der, sier han.
Gassrørledningen Power of Siberia ble åpnet i 2019. Den gjør det mulig å transportere gass fra Russland til Kina.
Men tre år senere er Europa Russlands fortsatt klart største gasskunde. Europa kjøper 200 milliarder kubikkmeter gass hvert år. Det tilsvarer omtrent 30 prosent av Europas behov.
Til sammenligning kjøper Kina 38 milliarder kubikkmeter i året, ifølge Voice of America.
– Føler de er vel balansert
Gassrørledningen Power of Siberia 2 har vært på trappene siden 2020,
I februar i år ble Russland og Kina enige om å gå videre med planene. Den skal kunne frakte ytterligere 50 milliarder kubikkmeter mer gass til Kina fra Russland via Mongolia.
– Teoretisk kunne man tenke seg at gasseksporten skiftes over til Kina, men jeg vil anslå at det tar mange år før en slik ledning kan settes i drift.
– Vi må også ta hensyn til Kinas perspektiv. Jeg tror nok Kina føler at de er vel balansert i sin gassforsyning. De importerer mye fra Kasakhstan, Turkmenistan og Qatar. I tillegg er Kinas en stor produsent selv, pluss at landet bruker mye kull, og de utvider på fornybart.
– Kinas posisjon er uklar, men jeg har vanskelig for å se at kineserne ønsker å gjøre seg for avhengige av Russland, sier Vakulchuk.
Mini-CV
Navn: Roman Vakulchuk (38).
Bakgrunn: Seniorforsker ved Nupi. Ansatte og bosatt i Norge i 2012. Opprinnelig fra Kasakhstan. Doktorgrad i økonomi fra Jacobs University i Tyskland. Arbeidserfaring fra Verdensbanken, Asian Development Bank, Utenriksdepartementet, Norges forskningsråd og Shell i Tyskland.
– Vil være siste utvei
– Hvem begynner å fryse hvis russerne stenger gassen til Europa i morgen?
– Vi er neppe på den tiden av året da det vil være mest kritisk. Men det vil gå hardest ut over landene som er uten egen kystlinje, pluss land som Tyskland og Italia. Disse landene får rundt 40–45 prosent av sitt gassbehov fra Russland.
– Hvorfor har ikke russerne stengt ledningene allerede?
– I ukene før krigen ble gassleveransene redusert. Da den startet, ble leveransene litt økt, og noen mente det sendte signal om Europas avhengighet av den russiske gassen.
– Men grunnen til at russerne ikke har stengt forsyningene, er at russisk økonomi er avhengig av inntektene. Sanksjonene rammer russisk økonomi ganske hardt, og det kan tenkes at Russland vil kutte gassen for å legge press på Europa. Men jeg tror ikke Russland er der ennå. Det vil i så fall være en siste utvei.
– Avhenger av mengde og timing
Vakulchuk opplyser at mange av gassrørene til Europa ble anlagt i Sovjetunionens dager.
– Rørledningene har ulik alder. Noen har eksistert i flere tiår, og noen er nyere. Etter noen kaotiske år på 1990-tallet stabiliserte samfunnet og økonomien seg. Da fant Europa det russiske markedet svært interessant, og det var på denne tiden det begynte å komme store investeringer i gassektoren. Blant selskapene som satset på gasseksport var Gazprom.
– Hvem er egentlig avhengig av hvem her?
– Gass er jo ikke den primære kilden til energi i Europa, men det er en stor kilde.
– Så spørsmålet om hvem som vil lide mest, avhenger av mengde og timing. Hvis russerne kutter 100 prosent av gasseksporten vil Europa lide mest på kort sikt, siden de europeiske gasslagrene er nede på én til tre måneder med forsyninger i reserve. Men i ett- til toårsperspektiv vil det være alvorlig for russisk økonomi.
– Russland har mange kilder til inntekter, men gasseksporten til Europa har stor betydning, sier han.
– Så Europa begynner å fryse før Russland er blakk?
– Ja, men dette kommer jo igjen an på når på året et eventuelt kutt vil skje. Samt at gass brukes som energikilde i europeisk industri. Så effektene her er vanskelige å forutse.
– Milliarder i LNG-anlegg
Tyske medier melder om varierende datoer for ventet ferdigstillelse.
Kringkasteren NDR spår fire år før et anlegg i Brunsbüttel utenfor Hamburg er klart.
Nyhetsbyrået RND anslår 2026 som et mulig oppstartsår, muligens 2025.
Ett av de to vedtatte anleggene blir anslått å koste 1 milliard euro. Gassbransjen mener to anlegg er for lite, og tidligere er det blitt stilt spørsmål ved lønnsomheten.
– Det som er helt sikkert, er at dette er milliardinvesteringer. Samtidig har Tyskland satset mye på fornybar kraft de seneste årene.
– Hvor hardt et russisk gasskutt vil ramme, vil avhenge av hvor mye gass som kuttes, når det skjer, og som et siste element: Hvor godt de europeiske landene samarbeider. Med vilje til koordinering kan byrdene fordeles, slik at den samlede skadevirkningen blir mindre, sier Vakulchuk.
