Fastlands-BNP sank hele 0,9 prosent i januar og desember ble dessuten nedjustert fra minus 0,4 til minus 0,7 prosent i SSBs tall. Inngangen til 2022 ble dermed uventet svak.
Samtidig fortsetter alle energiprisene å øke, og prisveksten er betydelig også på mange metaller, hvete og andre råvarer. De siste dagene har frykten for stagflasjon, altså kombinasjonen av stagnerende aktivitet og høy inflasjon, tatt kraftig av internasjonalt.
– Er vi nær en stagflasjon i Norge?
– Nei, vi er et godt stykke unna, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
– Gjeninnhentingen gjennom fjoråret var sterk, og så har vi fått et lite tilbakeslag nå. Men det ser ut som veksten vil komme mye tilbake i februar, tror han, og viser til indikasjoner på blant annet høy etterspørsel etter mange tjenester og til at strømproduksjonen trolig økte mye etter kraftig snøfall på Vestlandet.
– Vi tror at veksten vil havne rundt 1,5 prosent fremover. Det er lavere enn tidligere, men årsaken er ikke stagflasjon, sier Aamdal.
– Inflasjonen er ikke veldig høy. Kjerneinflasjonen har fortsatt et stykke opp til inflasjonsmålet, selv om trenden er stigende. Lønnsveksten vil ta seg opp, men ikke til samme nivåer som når inflasjonen tidligere har vært høy. Vi har ikke et tydelig inflasjonspress kombinert med en svak økonomisk utvikling.
– Negativ aktivitetseffekt
Bildet endrer seg hvis Ukraina-krigen blir langvarig.
– Utenom energisektoren gir ikke høye olje- og gasspriser økt aktivitet, i hvert fall ikke på kort sikt. Tvert imot kan høye priser dempe aktiviteten. På kort sikt gir de høye energiprisene negative aktivitetseffekter.
Hvis olje- og gassprisene holder seg varig høye, kan det gi økte investeringer i olje og gass, men dette kan bli motvirket av klimafokuset.
– Vi kommer likevel ikke utenom at lavere vekst ute, vedvarende uro i finansmarkedene og høye energipriser vil gi en svakere bane for aktiviteten og løfter inflasjonen. På den måten kommer vi nærmere et stagflasjons-scenario.
– Er det grunn til å frykte stagflasjon internasjonalt?
– Både ja og nei. Jeg er litt usikker på hva man skal tenke rundt begrepet, på om vi skal tilbake til 1970-tallet, med høy inflasjon og svak vekst som et strukturelt problem, eller om vi skal se på det som skjer nå som effekter av krigshandlinger. Det er en forskjell, mener Aamdal.
– Men vi står overfor et svakt vekstbilde med et tydelig inflasjonspress gjennom høye energipriser og forsterkede flaskehalser og leveringsproblemer, sier han.
– Bedrifter kan også flytte produksjonen hjem eller nærmere nærområdene for å bli mindre utsatt. Det vil gi høyere kostnader, kostnader som bedriftene kan være villig til å ta nå.
Høyere inflasjon
Torsdag publiserer SSB inflasjonstall for februar. Kort tid etter kommer det endelige inflasjonsanslaget for 2022 fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som i stor grad setter nedre list før årets lønnsoppgjør. Aamdal tror at TBU vil havne høyere enn sitt foreløpige anslag på 2,6 prosent.
– Hvis jeg måtte tippe, ville jeg sagt 2,8 prosent.
Selv har DNB Markets et høyere inflasjonsanslag for i år, 3,2 prosent. Aamdal understreker at dette anslaget trolig ville vært noe lavere hvis det kom etter uventet lave inflasjonstall for januar.
– Men energiprisene gjør at TBU må oppjustere en del.
– Betyr et høyere anslag fra TBU at du vil oppjustere ditt anslag for lønnsveksten?
– Vi venter en total lønnsvekst på 3,8 prosent i år, og tror at rammen fra oppgjøret kan havne rundt 3,5 prosent, sier Aamdal.
TBU har imidlertid hatt for lave inflasjonsanslag de siste årene, og Aamdal tror at arbeidstakerne derfor vil kreve en lønnsvekst litt over TBUs inflasjonsanslag.
– Bedriftene utenom kraftsektoren har imidlertid ikke så mye å gå på. De får ikke høyere inntekter av at energiprisene er høye.
Venter fire hevinger
– Hva gjør Norges Bank om to uker med disse inflasjons- og lønnsvekstutsiktene og med vekstbildet så langt i år?
– Jeg gjetter at Norges Bank ikke endrer mye på sitt vekstanslag. For Norges Bank er også kapasitetsutnyttelsen og presset i arbeidsmarkedet viktig, og mye tyder på at arbeidsmarkedet og kapasitetsutnyttelsen strammer seg til, mener Aamdal.
– I desember indikerte Norges Bank en renteheving i mars og totalt tre hevinger i år. Vi tror at de hever renten nå, og lander på fire hevinger i år.
Han tror at de langsiktige vurderingene av effektene av Ukraina-krigen over tid kan gi en høyere rente enn Norges Bank har signalisert til nå:
– Hvis de i stor grad opprettholder vekstanslagene og jekker opp sine inflasjonsanslag, så kan de ende med å sikte på en rente som ligger litt over nøytralt nivå. Med dagens rentepåslag er en styringsrente på mellom 1,5 og 2,0 prosent omtrent nøytralt nivå.
