Allerede i utgangspunktet var årets lønnsoppgjør ventet å bli krevende.
I 2021 tapte gruppene som holdt seg til den avtalte lønnsrammen betydelig kjøpekraft. Inflasjonen ble slett ikke 2,7 prosent, som partene tok utgangspunkt i, men 3,5 prosent.
Noen grupper endte med en årslønnsvekst nær 2,7 prosent, som var den avtalte rammen. Andre grupper fikk opptil 4 prosent lønnsvekst, og bedret kjøpekraften.
Dermed ble det et voldsomt strekk i feltet, med særlig de kommuneansatte som tapere. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår gjennomsnittlig lønnsvekst i fjor til 3 prosent.
Advarte mot høye krav
Tidlig i år var det klart at blant annet høye strømpriser ville gi høy inflasjon.
I sin siste årstale som sentralbanksjef advarte Øystein Olsen i klartekst både arbeidstakerne og bedriftene mot å kompensere disse økte kostnadene fullt ut i lønninger og priser.
Så kom Ukraina-krigen, og trakk allerede høye gass- og oljepriser enda høyere. Før torsdag hadde Fellesforbundet og Norsk Industri et foreløpig inflasjonsanslag på 2,6 prosent å forholde seg til. Torsdag morgen viste imidlertid SSBs inflasjonstall for februar et voldsomt hopp. KPI-veksten økte fra 3,2 til 3,7 prosent og kjerneinflasjonen, KPI-JAE, fra 1,3 til 2,1 prosent.
Og denne gangen var det ikke strømprisene, som etter strømstøtte var de laveste siden juli 2021. Hovedgrunnen var matprisene. Leverandørene justerer normalt sine priser til butikkene to ganger årlig, og årets februar-justering var svært sterk. Matprisene alene løftet kjerneinflasjonen med 0,35 prosentpoeng, ifølge Nordea Markets.
Jekker opp inflasjonen
Dermed kom Teknisk beregningsutvalg (TBU) torsdag med et langt høyere inflasjonsanslag for 2022, 3,3 prosent. Her er inflasjonen så langt i år med på å løfte tallene, i likhet med markedsprisingen for energi utover året.
Økt inflasjon betyr at årets nominelle tillegg må bli tilsvarende høyere for å opprettholde kjøpekraften.
Samtidig har Norsk Industri understreket at de aller fleste bedrifter taper på høye energipriser, slik at deres lønnsevne svekkes av strøm- og oljeprisene.
Nordea Markets tror at også dette er et for lavt anslag, og venter en KPI-vekst på opptil 3,5 prosent i år, og at kjerneinflasjonen ender på 2,5 prosent. Det er primært kjerneinflasjonen som påvirker Norges Banks rentesetting.
Nordea Markets har også lenge varslet at samlet lønnsvekst i år, når også lokal glidning regnes med, trolig havner over 4 prosent. DNB Markets tror på noe mer beskjedne 3,8 prosent, men også dette er langt over hva Norges Bank har lagt til grunn.
Norges Bank har anslått årets lønnsvekst til 3,2 prosent. Sammen med en antatt inflasjon på 2,7 prosent og en kjerneinflasjon på 1,7 prosent, er dette anslag som trolig vil vise seg altfor lave. Men selv før disse moderate lønns- og kostnadsøkningene må trolig justeres opp, planla Norges Bank i desember å heve styringsrenten tre ganger i 2022, og første gang om to uker.
