Onsdag ble Fellesforbundets krav og Norsk Industris tilbud for årets lønnsoppgjør overlevert. Dette forbundsvise oppgjøret foregår mot et bakteppe av svak reallønnsvekst, et veldig stramt arbeidsmarked, kraftig økt kostnadsvekst og krigsusikkerhet. Frontfagsoppgjøret skal danne malen for de andre oppgjørene som følger senere utover våren.
Torsdag kommer SSB med inflasjonstall for februar, og kort tid etter vil Teknisk beregningsutvalg (TBU) oppdatere sitt foreløpige anslag for årets inflasjon.
Økte 18 prosent
For bedriftene har lønnskostnadene allerede steget markant. Aprila Banks bedriftsbarometer viser at lønnskostnadene steg med hele 18 prosent fra fjerde kvartal 2020 til fjerde kvartal 2021.
Undersøkelsen, basert på bankens 5.000 små og mellomstore bedriftskunder, viser at bedriftene i Oslo hadde enda litt høyere økning i lønnskostnadene, 19 prosent.
Ifølge produkt- og teknologisjef Israr Khan i Aprila Bank står lønnskostnadene for 35 prosent av disse bedriftenes totale kostnader.
– Vi så allerede i undersøkelsen for et kvartal siden at det lå an til å kunne bli et betydelig lønnspress. Vi hadde signaler, særlig fra teknologibransjen, om bedrifter som hadde hevet lønningene mye utenom de faste tidspunktene, og det er ganske uvanlig, sier Khan.
– Nå ser vi det klart i undersøkelsen fra fjerde kvartal, og spørsmålet er hva som skjer i første kvartal i år.
Khan understreker at økningen i lønnskostnadene på 18 prosent ikke bare handler om lønnsvekst.
– Dette er hva bedriftene må ut med til sine ansatte, og inkluderer både økt bemanning, lønnsvekst, overtid og annet.
Nå kommer energiprisene
Der tendensen til økte personalbudsjetter var tydelig i fjor høst, har andre kostnader økt langt mer beskjedent.
– Total kostnadsvekst fra fjerde kvartal 2020 til fjerde kvartal 2021 var på 6,5 prosent. Rene varekostnader økte bare 3,5 prosent, sier Khan.
Han tror det delvis skyldes langt sterkere vekst fra 2019 til 2020, slik at bedriftene hadde tatt unna mye av veksten da.
– Nå tror jeg at vi får en ny økning, ikke minst på grunn av økningene i råvare- og energiprisene.
Khan tror imidlertid ikke at alt av brå kostnadsøkninger den siste tiden vil slå gjennom til økte priser fra bedriftene.
– I krigssituasjoner snakker man gjerne om krigsinflasjon, hvor ikke alle priser til alle kjøpere øker like raskt.
Han viser til at bedriftene i noen grad velger å se an kostnadsøkningene, men at det blir problematisk hvis inflasjonsøkningen blir varig, enten årsaken er en pandemi eller en krig.
Derimot er det mer sikkert at lønnskostnadene vil vokse sterkt videre:
– Det virker som mange har skiftet jobb i første kvartal, og det medfører gjerne økt lønn. Min hypotese er at totale lønnskostnader i første kvartal vil vise over 20 prosent vekst.
For de aller fleste av Aprila-kundene er økte råvare- og energipriser kun en utgift, og løfter ikke resultatene, slik for eksempel olje- eller kraftselskapene opplever.
Uten streik i år?
Fellesforbundets leder Jørn Eggum sier til NTB at han tar sikte på å unngå konflikt ved årets oppgjør. Han er mer i tvil om oppgjøret gjennomføres uten megling.
Fellesforbundet krever blant annet bedret kjøpekraft, ekstra tillegg for lavtlønte og økte matpengesatser.
Motparten, Norsk Industri, peker på faren for permitteringer på grunn av Ukraina-krigen.
«Da vil jeg advare mot å begynne noen lønnsgalopp», sier Stein Lier-Hansen til E24.
Lier-Hansen viser også til at økte kostnader for lønnstakerne også betyr økte kostnader for bedriftene.
– Hva tror du om lønnsevnen for bedriftene i denne undersøkelsen?
– Norske bedrifter er nok generelt sett godt rustet. De har økt inntektene og har bygd egenkapital, men det ligger en smertegrense når det gjelder økte kostnader, mener Khan.
