Det har vært en ruglete start på året for aksjemarkedet. Først fikk aksjer en tøff start som følge av økende inflasjon og en normalisering av pengepolitikken. Deretter skapte Russlands invasjon av Ukraina ytterligere turbulens i aksjemarkedene.
Samtidig går det svært godt i norsk økonomi om dagen. Det er sterk økonomisk vekst, og krigen i Ukraina har ført til høyere råvarepriser.
Oslo Børs har steget nesten 5 prosent hittil i år, noe som er betydelig bedre enn det brede markedet. Oljeprisen står nå i nesten 115 dollar pr. fat, etter en oppgang på snaut 50 prosent siden årsskiftet.
– Det er veldig spesifikt for Norge siden vi har så stort innslag av energi, i tillegg veier Norsk Hydro tungt i hovedindeksen. Det har vært en tung start på året for aksjemarkedet, men det gjelder egentlig ikke for Norge. Landene med mye innslag av råvarer på børs har klart seg bra, sier aksjesjef Leif Eriksrød i Alfred Berg.
Råvarebørs
Eriksrød forvalter fondet Alfred Berg Gambak, et fond som hovedsakelig investerer i norske verdipapirer notert på Oslo Børs. Han er trygg på at råvaretunge børser vil klare seg godt fremover også.
– Det er såpass treghet i råvaremarkedene, og krigen har bare forsterket den underliggende utviklingen. Nedstengningene i forbindelse med pandemien påvirket verdikjedene slik at vareflyten ikke gikk så bra som den pleier. Dermed oppsto det et vakuum på råvaresiden som har ført til at råvareprisene har blitt presset opp det siste året, sier han og legger til:
– I tillegg kom sanksjonene mot Russland, som er en stor råvareprodusent på toppen av det hele. Det er vanskelig å se for seg at de kreftene skal forsvinne med det første.
Satser på Oslo Børs
Den brede europeiske samleindeksen STOXX Europe 600 har falt 7 prosent så langt i år, mens de amerikanske indeksene S&P 500 og Nasdaq har falt henholdsvis 7 og 12,3 prosent. Det står i sterk kontrast til Oslo Børs.
– Er det litt gitt at man bør satse på Oslo Børs fremfor globale aksjer?
– Ja, det er det. Vi ser ingen tegn til at pendelen snur, så inntil videre er Oslo Børs et fint sted å være, sier Eriksrød.
I tillegg til å holde en knapp på at energisektoren vil fortsette å gjøre det bra fremover, trekker Eriksrød også frem materialer, men påpeker at det er forskjeller på hvordan selskapene rammes innad i sektoren.
– Yara blir for eksempel rammet på kostnadssiden av gassprisene, mens Norsk Hydro har den fordelen av de har lange strømkontrakter, slik at det ikke lider av høye strømpriser. Det gir Hydro en konkurransemessig fordel, sier han.
Norsk Hydro er så langt i år opp 28 prosent, drevet av en stigende aluminiumspris. Mandag morgen skjedde det nye kraftige byks i prisen, etter at det ble kjent at Australia forbyr eksport av alumina og aluminiummalm, inkludert bauxitt til Russland. Det førte til at Hydro mandag ettermiddag handlet opp 7,2 prosent til 89,24 kroner pr. aksje.
– Generelt vil de selskapene som er plassert tidlig i verdikjeden på råvaresiden gjøre det godt, konkluderer Eriksrød.
Ny all-time high
Rykter om at EU vil sanksjonere russisk olje sendte oljeprisene videre oppover mandag. Den kruttsterke oljeprisen dro Oslo Børs til ny all-time high.
– Med en oljepris på nesten 115 dollar fatet er det ikke overraskende at Oslo Børs har holdt seg såpass bra. Det som imidlertid er overraskende er hvor godt andre markeder har utviklet seg, spesielt med tanke på at BNP-forventningene nå begynner å bli justert noe ned, både for Europa og USA, sier aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets.
Han mener det tyder på at konsensusestimater, utenom energi- og råvaresektoren, kommer til å bli justert noe ned.
Flere indekser har hentet igjen hele fallet siden Ukraina-invasjonen. S&P 500 er opp fire prosent siden før invasjonen. Det har vært spesielt god gjeninnhenting for vekstaksjer, noe som overrasker aksjestrategen.
– Når rentene trekker oppover, så er ikke dette gunstig for vekstaksjer. Energi- og råvarer er om lag 6 prosent av S&P- indeksen, og en stor del av indeksen påvirkes av høyere renter, sier Harper.
– Det er vanskelig å forklare denne oppgangen ut fra fundamentale faktorer, men én mulig forklaring er sentiment, som falt til et nivå hvor det historisk har vært et sterk kjøpssignal, sier strategen.
Er oppsiden tatt ut?
Ved inngangen til året hadde DNB Markets en forventning om at Oslo Børs ville stige i størrelsesorden fem prosent. Forventningen baserte seg på at rentene ville trekke oppover som en negativ faktor og at inntjeningsestimatene ville bevege seg mer sidelengs i en periode.
– Nå trekker råvareprisene estimatene mer oppover enn vi trodde, men samtidig blir renteutviklingen noe høyere enn vi hadde lagt til grunn, sier Harper.
– Hvis man antar at oljeprisen mot slutten av året er lavere enn den er i dag, så har man kanskje tatt ut en del av oppsiden på Oslo Børs allerede. Utviklingen på Oslo Børs avhenger veldig av utviklingen i råvareprisene fremover, sier Harper.
Harper har ingen veldig sterke meninger om hvordan råvareprisene vil utvikle seg den kommende tiden, men basert på et fundamentalt tilbud-etterspørselsbalanseperspektiv så mener han det heller er litt mer nedside enn oppside i råvareprisene.
– Men det avhenger av hva som skjer med eksport fra Russland. Det er et veldig usikkert bakteppe, sier Harper.
– Er dere mer positive til Oslo Børs enn andre markeder?
– Vi har vært mer positive til Oslo Børs den seneste tiden, og det er vi fremover også. Men vi har ikke publisert en eksplisitt forskjellig anbefaling på norske og globale aksjer. Vi har en nøytral anbefaling på aksjer totalt sett, sier Harper.
