Regjeringen pålegger Oljefondet å sette prinsipper for styring og måling av klimarisiko. Dessuten skal fondet stressteste porteføljen også for en global oppvarming på 1,5 grader.
Finansdepartementet styrer imidlertid klar av forslag om å endre referanseindeksen til Oljefondet, slik at fondet eksplisitt blir pålagt å investere mer i grønt.
«Klimarisiko gir ikke grunnlag for å endre sammensetningen av fondets referanseindeks. Dette påpekes av både ekspertgruppen og Norges Bank. En bred, global markedsindeks er et godt utgangspunkt for å håndtere klimarisiko og sikre at fondet vil være eksponert mot de investeringsmulighetene som oppstår», skriver Finansdepartementet nå.
Følger Skancke-utvalget
Skancke-utvalget konkluderte i fjor med at det ikke er grunn til å hevde at klimarisiko er feilpriset av finansmarkedene. Dermed ville krav om en eksplisitt «grønn» dimensjon i referanseindeksen ikke være riktig, mente utvalget.
Dette følges nå opp ved at dagens prinsipper for referanseindeksen videreføres.
– Det er bred politisk enighet om fondets finansielle formål, og at det ikke er et virkemiddel i klimapolitikken, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ved lanseringen av Oljefondmeldingen.
Utviklingen går likevel i retning av at Oljefondet skal bli et nullutslippsfond, men uten at det skal skje gjennom pålegg og endring av referanseindeksen.
«Vi legger opp til at Norges Bank skal være en pådriver for at selskapene vi er investert i omstiller seg mot netto nullutslipp over tid - at selskapene vi investerer i reflekterer omstillingen som verden må gjennom», sa visesentralbanksjef Øysten Børsum i en tale i desember.
Målet vil være å nå dit innen 2050.
Det Børsum varslet var det motsatte av omlegging av referanseindeksen: Fondet skal fortsatt investere bredt og ganske indeksnært, og skal bruke sin eiermakt til å påvirke selskapene til å kutte ut eller tone ned de delene av aktiviteten som er minst bærekraftige.
Er priset inn
Finansdepartementet slår fast at selskapenes inntjening påvirkes også av klima- og teknologiendringer, og at usikkerhet om disse forholdene gir finansiell risiko. Denne usikkerheten er imidlertid ikke systematisk feilpriset
Dermed ville pålegg om å ta ekstra høyde for klimaforhold ikke gi «riktigere» klimasignaler eller en høyere risikojustert avkastning, er konklusjonen.
Selskaper og markeder forsøker å ta høyde for blant annet forventede CO2-priser, og selv om forventningene kan slå feil, viser det at klimarisiko allerede inngår i finansmarkedenes prising.
«Hypotetisk over- og undervekting av selskaper eller sektorer ville være symbolpolitikk uten materielle konsekvenser eller effekt på klimaendringene», skrev Espen Henriksen, BI, i Finansavisen i august 2021 om Skancke-utvalgets anbefalinger, som han støtter.
Finansdepartementet fjerner også Oljefondets lille miljøpott, som gir inntil 120 milliarder kroner til grønne investeringer. Også dette er i tråd med Skancke-forslagene.
