– Det trengs fem ting for å lykkes

Under 30 prosent av gründere overlever etter fem år. John Markus Lervik er en av de få, og har gått fra null til 600 millioner siden 2017. 

Publisert 8. apr. 2022 18:44
Article lead
SERIEGRÜNDER: John Markus Lervik har tidligere startet opp selskapene Fast Search & Transfer og Cxense. Foto: Iván Kverme

52 år gamle John Markus Lervik er kanskje blitt mest kjent for å ha startet opp softwareselskapet Cognite for fem år siden, men historien hans starter lenge før det.

På midten av 90-tallet var Lervik en av gründerne bak søkemotorselskapet Fast Search & Transfer. I 2008 ble selskapet solgt for 6,6 milliarder kroner til Microsoft. Et par år senere var han en av gründerne bak teknologiselskapet Cxense, hvor Lervik hadde sjefsrollen frem til 2014.

I motsetning til mange andre gründere hadde Lervik dermed mye erfaring å ta med seg da han i 2016 ble headhuntet av Kjell Inge Røkke og Aker-sjef Øystein Eriksen for å starte Cognite.

– Et tips til andre gründere er å hente mer penger enn du tror du trenger, hvis markedet er bra
Geir Atle Bore

– Gjennom å bygge de to andre selskapene lærte jeg hva som kreves, og da var det lettere denne gangen. De erfaringene jeg har tatt med meg har nok gjort at vi har brukt fem år på noe som fort kunne tatt ti år, sier Lervik.

60.000 selskaper blir startet i Norge hvert år. Tusenvis av gründere følger drømmen om å starte noe eget. Noen har prøvd og feilet med oppstartsselskaper tidligere. Andre forlater sin faste jobb for første gang. Men kun 27,6 prosent av de nyetablerte bedriftene som starter opp i Norge, overlever etter fem år.

Her er fire av dem som har kommet seg gjennom nåløyet og vil vokse videre.

Fikk sine første kunder i 2018 

Ideen til Cognite ble utviklet i 2016, og i begynnelsen av 2017 ble selskapet stiftet.

– Konseptet ble utviklet sammen med industrielle selskaper, Aker-systemet og internasjonale aktører. I starten visste vi ikke helt hva vi skulle lage, men vi snakket med over 100 selskaper og fant ut at det var behov for et industrielt softwareselskap med norsk industrikompetanse. Visjonen vår var å tilgjengeliggjøre data for å transformere industri, forteller Lervik.

VOLDSOM VEKST: På fem år har Lervik og Cognite gått fra null til 600 millioner i omsetning. Foto: Iván Kverme

Cognite utvikler software som selges til industrielle bedrifter. Programvaren samler data fra for eksempel oljeplattformer, skip og fabrikker – og gjør informasjon lett tilgjengelig for bedriftene, slik at de kan gjøre driften mer bærekraftig, effektiv og lønnsom. I 2018 fikk de tak i sine første kunder.

– Produktet vårt utvikles hele tiden og blir stadig bedre og bedre. Vi gjør mer enn 2.000 oppdateringer hver eneste uke, så det er en kontinuerlig forbedring.

Veksten til Cognite skjøt raskt fart, og fem år etter oppstarten har selskapet vokst til en teknologigigant.

– Det trengs fem ting for å lykkes som gründer av et b2b-selskap: En sterk visjon, mennesker med talent, kunder, kapital og et godt produkt. Og vi var heldige som startet Cognite sammen med Aker, for det ga umiddelbar tilgang til kunder og kapital fra dag én. Da var det bare resten igjen. Det har vært viktig å ha stø kurs, selvtillit, ta beslutninger fort og lære fort, utdyper Lervik.

Fra null til 600 millioner på fem år

Cognite omsatte for 500 millioner kroner i 2020, og hadde et underskudd på 165 millioner. I fjor omsatte selskapet for 639 millioner kroner. Inntekter fra programvareabonnenter vokste med nesten 50 prosent fra året før.

– Det blir sterk vekst også i år. Målet er å vokse enda raskere nå, for vi ser veldig medvind i markedet. Allerede i 2018 gikk vi jo i pluss, men de siste årene har vi investert mye i internasjonal vekst. Spesielt i USA, men også i for eksempel Japan, sier Lervik.

FEM ÅR SIDEN STARTEN: I januar 2017 etablerte John Markus Lervik Cognite. Foto: NTB

– Hvor har dere de fleste kundene i dag?

– 75 prosent er fra Europa og Midtøsten, og 15 prosent i USA og resten av Nord- og Sør-Amerika. Og deretter Asia og mye Japan.

Cognite har gått fra null til 700 ansatte i løpet av fem år.

– Det å rekruttere toppfolk har vært prioritet fra starten av. Vi hadde en ambisjon fra starten av om å vokse fort og bli et globalt selskap. Men når jeg ser tilbake på hva vi trodde vi skulle levere, så har det faktisk gått enda fortere enn vi opprinnelig trodde.

– I starten fikk vi ikke startet et aksjeselskap engang, fordi vi jobbet med krypto
Nikolai Gobel

– Hva har vært de største utfordringene de siste årene?

– Det har blant annet vært utfordrende å finne gode talenter. Talentnivået i Norge er høyt, men det er rett og slett ikke nok av dem. Vi rekrutterer derfor internasjonalt, og har ansatte fra 65 forskjellige land her på hovedkvarteret vårt på Fornebu. Vi begynte tidlig å se etter folk på toppuniversitetene i USA. Det har også vært utfordrende å selge software til industrielle selskaper hvor man har forretningskritiske operasjoner. Det kan være en kraftstasjon eller en oljeplattform som har voldsomme krav til sikkerhet, forteller Lervik.

I begynnelsen av april ble det kjent at Lervik går av som toppsjef i Cognite. Han fortsetter i stedet i ledergruppen, med ansvar for strategi og utvikling.

– For min del blir det egentlig mye av det samme arbeidet som før. Det er en ny tittel, men det blir mye av det samme. Jeg skal legge markeds- og produktstrategien, samt jobbe med vekstområdene til Cognite, i tillegg til rekruttering.

Startet selskapet under studiene

– Kryptovaluta var midt i blinken for interessene mine. Jeg ble helt forelsket i teknologien og mulighetene det bringer med seg, sier Nikolai Gobel, adm. direktør i Kaupang Krypto.

I 2017 var Gobel fortsatt student. Han studerte industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim, og interessen for kryptovaluta begynte å vokse. De var en gjeng på fire kamerater som begynte å leke med tanken om å starte noe for seg selv. Svaret var Kaupang Krypto.

– Kryptovaluta var fortsatt veldig ferskt, og det var egentlig litt ville vesten-tilstander. Det var en umoden bransje med et dårlig rykte på den tiden. Finansnæringen ønsket ikke å ha noe å gjøre med krypto på den tiden, så det var tilnærmet umulig å drive med det i Norge. Det var et dårlig tilbud her til lands, og i et uregulert marked kunne det oppleves utrygt å handle på de plattformene som fantes. Det var krevende å skulle investere i kryptovaluta, og jeg kjente på det behovet selv, forteller Gobel.

KRYPTOGRÛNDER: Nikolai Gobel er adm. direktør i Kaupang Krypto, som han startet som et sideprosjekt til studiene for fem år siden. Foto: Kaupang Krypto

For fem år siden startet Gobel og medgründerne kryptoselskapet som et sideprosjekt til studenttilværelsen. De utviklet en plattform for kjøp, salg og veksling av blant annet Bitcoin, Ethereum og Cardano.

– Det gikk tre uker fra vi kun hadde en idé, til vi hadde den første handelen vår. Utover høsten 2017 opplevde vi en voldsom interesse fra folk flest, og det var nok første gang mange hørte om kryptovaluta. Vi begynte å oppleve sterk vekst i markedet, men det var mange kompliserte forutsetninger og vanskelig å drive. I begynnelsen fikk vi ikke startet et aksjeselskap engang, fordi vi jobbet med krypto. Det har vært en kamp store deler av veien, utdyper 29-åringen.

I 2018 kom det en ny regulering fra norske myndigheter. Det gjorde at Kaupang Krypto måtte legge om virksomheten.

– Hver dag opplever vi tre suksesser og to slag i trynet
Geir Atle Bore

– Vi måtte tilpasse oss de nye lovene, og en stor del av det var å oppfylle alle kravene rundt hvitvasking. Samtidig kollapset kryptomarkedet. Det var mye jobb med advokater og jurister, så i 2019 hadde vi en pause fra driften hvor vi jobbet med å bli registrert hos Finanstilsynet.

I 2020 startet Kaupang Krypto opp igjen, og ble samtidig en del av Arcane Crypto. Arcane Crypto ble børsnotert på Nasdaq Stockholm i januar 2021.

– Å få lisens og gjenoppstarte bedriften var et høydepunkt. Vi skjønte at det kunne bli vanskelig å stå i konkurransen i markedet alene, så vi ville heller få inn noen større eiere for å satse videre og ikke falle fra. Arcane Crypto er den største satsingen i Skandinavia og et veldig sterkt konsern. Bransjen har endret seg stort siden vi startet opp. Før var det for spesielt interesserte å investere i kryptovaluta, nå er det nesten like vanlig som å investere i aksjer, sier Gobel.

Omsatte for over 300 millioner

I dag er det åtte ansatte i Kaupang Krypto. Selskapet omsatte for 347 millioner kroner i 2021, med et underskudd på 500.000.

– I 2020 tok kryptovaluta seg opp, og i fjor opplevde vi voldsom vekst gjennom hele året.

I starten tilbød Kaupang Krypto tjenestene sine til folk flest, men de siste årene har de fokusert mer på større kunder.

OMSETNINGSREKORD: I fjor omsatte Kaupang Krypto, med Nikolai Gobel i spissen, for 347 millioner kroner. Foto: Ivan Kverme

– Vi får flere og flere store kunder, så vi prøver å tilrettelegge mer for større handler. Det kan være store investorer, bedrifter eller family offices.

En fersk undersøkelse utført av Arcane Research og konsulentselskapet EY indikerer at 420.000 nordmenn eier kryptovaluta, tilsvarende ti prosent av den voksne befolkningen over 18 år.

– Det nærmer seg like mange som investerer i aksjer. Og når det gjelder den unge delen av befolkningen, under 40 år, er det langt fler som investerer i kryptovaluta enn i aksjer. Det er et paradigmeskifte, forklarer Gobel.

Tallene fra undersøkelsen viser at 19 prosent av alle voksne under 40 år eier kryptovaluta, tilsvarende 330.000 nordmenn i dette alderssegmentet. Til sammenligning eide 198.000 nordmenn i samme aldersgruppe aksjer, ifølge AksjeNorge, ved utgangen av fjerde kvartal i fjor.

– NFT-boomen har også åpnet opp for nye bruksområder.

Kombinerer juss og kunstig intelligens

Samtidig som Gobel satt i Trondheim og startet opp Kaupang Krypto, befant Merete Nygaard seg i Oslo og jobbet med sin egen oppstartsbedrift. Nygaard er forretningsadvokat i bunn, og hadde jobbet som advokat i mange år da hun bestemte seg for å satse som gründer.

– Jeg har alltid vært litt mer interessert i business enn i jus, så jeg ville bruke min interesse for det til å skape en endring. Jeg hadde vært advokat for mange andre gründere og teknologiselskaper og så hvor mye de trengte meg, men mange tar seg ikke nødvendigvis råd til å bruke advokater. Det var motivasjonen min, forteller Nygaard.

SLUTTET SOM ADVOKAT: I 2016 forlot Merete Nygaard jobben som advokat i Wiersholm for å satse på Lexolve. Foto: NTB

Sommeren 2016 forlot hun sin faste jobb som advokat i Wiersholm for å komme i gang med gründerskapet. Noen måneder senere fikk hun sitt første tilskudd fra Innovasjon Norge, og i januar 2017 ble selskapet Lexolve etablert.

– Jeg følte ikke jeg kunne gjøre alvor av ideen uten å satse ordentlig. Det hadde vært lite teknologiutvikling innenfor jus, så jeg tenkte at jeg hadde muligheten til å gjøre noe innenfor det, sier Nygaard.

– Talentnivået i Norge er høyt, men det er rett og slett ikke nok av dem
John Markus Lervik

Lexolve kombinerer teknologier som kunstig intelligens og maskinlæring med jus for å bistå selskaper med juridiske tjenester. Ved hjelp av et polsk utviklingsfirma fikk Nygaard tidlig laget en prototype, og dermed testet ideen og konseptet.

– Prototypen var klar til påsken 2017, og den brukte jeg til å tiltrekke meg investorer og de første ansatte.

Vil etablere seg utenfor Norge

Nygaard har vært en av Kapitals 40 under 40, og er trukket frem blant en av Norges 50 fremste kvinner i teknologibransjen. I fjor høst lanserte hun og resten av teamet sitt nyeste og mest omfattende produkt.

– Nå selger vi en liten, datadrevet juridisk avdeling til kundene våre. Det er en komplett løsning for små bedrifter. Fra starten av var grunnideen den samme, men litt mer snever. Vi fokuserte mer på for eksempel automatisering av dokumenter. I dag bruker vi den samme teknologien, men vi har utviklet den til i større grad å kunne hjelpe til med hele prosessen for å løse juridiske oppgaver og behov fra start til slutt. I tillegg sitter juristen nå et tastetrykk unna når teknologien ikke strekker til og kunden trenger hjelp. Dette gjør at vi kontinuerlig kan forbedre teknologien vår basert på kundetilbakemeldinger, utdyper Nygaard.

SATSER PÅ LEGAL TECH: Merete Nygaard har startet Oslo Legal Tech, som har opp imot 2.000 medlemmer. Foto: NTB

I dag har Lexolve 16 ansatte. I 2020 omsatte selskapet for 1,4 millioner kroner og hadde et underskudd på drøyt tre millioner.

– I fjor omsatte vi for litt mer enn året før, men vi lanserte jo hovedproduktet vårt høsten 2021. Vi har firedoblet inntektene per måned fra oktober til i dag. Målet fremover er å etablere oss ordentlig i Norge, og så gå ut av landet. Det ligger ikke så langt frem i tid, mener Nygaard.

– Har utviklingen til selskapet gått etter planen?

– Det jeg har lært, er at ting tar lenger tid enn du tror. Og det er nok ikke uvanlig. Jeg er egentlig glad jeg ikke visste det da jeg startet. Vi er ikke i mål med produktet vårt enda, men vi er ikke mange år unna heller.

I 2020 fikk selskapet en av de største summene fra Innovasjon Norge den høsten. Lexolve mottok 13,7 millioner kroner i støtte til videre utvikling.

– Nå begynner brikkene å falle på plass for oss. Lexolve har et produkt som er bra, men vi må få smurt maskineriet vårt for å få til ordentlig vekst. Nå har vi fått på plass flere kommersielle folk som kan passe på at vi er synlige for de som har behov for oss. Det siste halvannet året har gått raskest utviklingsmessig. Vi har hentet bra med kapital, fått mye bra folk på plass og riktige støttespillere, forteller Nygaard.

I 2017 startet Nygaard og Lexolve konseptet Oslo Legal Tech Meetup, hvor advokater og andre teknologiinteresserte samles for å snakke om hvordan teknologi kan bli brukt i advokatbransjen i Norge.

– I begynnelsen måtte jeg forklare advokater og jurister hva kunstig intelligens og maskinlæring handler om. Nå er det derimot blitt et stort fellesskap for dette i Norge. Vi tvang det litt på agendaen. Oslo Legal Tech har opp mot 2.000 medlemmer, og det er blitt et fag på Universitetet i Oslo. Legal tech er der fintech var for ti år siden, forklarer Nygaard.

LANSERTE NYTT PRODUKT: I fjor høst lanserte Lexolve sitt største produkt. – En liten, datadrevet juridisk avdeling til kundene våre, forklarer Nygaard. Foto: NTB

– Har du noen tips til andre gründere som starter opp noe eget?

– Ferske gründere er ofte redde for at andre skal få den samme, gode ideen, og opplever at de har dårlig tid. Men sånn er det veldig sjelden, og ideen er sjelden særlig god i seg selv. Det er gjennomføringen av den som er verdifull. Mange burde derfor bruke mer tid på å jobbe med å forstå selve problemet de ønsker å løse, før man investerer for mye i å lage selve løsningen. Forstår du problemet godt, lager du bedre og billigere løsninger. Gründere har som regel mer tid enn de tror. Og ting tar mye mer tid enn du tror, utdyper Nygaard.

Forlot McKinsey for gründertilværelsen

Geir Atle Bore hadde jobbet som konsulent i mange år da han valgte å gå for gründerkarrieren, med to studiekamerater fra Norges Handelshøyskole (NHH).

– For nøyaktig fem år siden sa jeg opp jobben min i McKinsey og satset fullt på FundingPartner. Dette er den kuleste jobben jeg har hatt i mitt liv, men det har periodevis vært veldig tøft, sier Bore, adm. direktør i FundingPartner.

Selskapet driver med lånebasert folkefinansiering, og vil være et alternativ til vanlig banklån for små og mellomstore bedrifter.

FERSK EMISJON: Geir Atle Bore og FundingPartner fullførte nylig en emisjon som verdsatte selskapet til 300 millioner kroner. Foto: Iván Kverme

– Hos oss kan helt vanlige folk gi lån til bedrifter som ikke får finansieringen de trenger andre steder. Vi tar litt mer risiko og en høyere rente. Det er et internasjonalt konsept og fantes ikke i Norden da vi startet, men vår research viste at det er et behov for det i markedet, forklarer Bore.

– Hva slags bedrifter kan det være?

– Mange banker velger bort sektorer som for eksempel hotell, fordi bankene skjærer alle over én kam.

På starten av 2017 hadde FundingPartner nettopp kommet inn på DnB NXT Accelerator, som ble arrangert av StartupLab. Og året etter hentet selskapet penger for første gang.

– Kryptovaluta var fortsatt veldig ferskt, og det var egentlig litt ville vesten-tilstander
Nikolai Gobel

– Vi var ett av fem selskaper som fikk være med på akseleratoren, og det var 109 søkere. Det var supernyttig. Vi fikk utarbeidet et konsept, utviklet en detaljert markedsplan, kom i gang med et løp for å få tak i investorer og begynte å bygge den teknologiske plattformen vår, utdyper Bore.

Fem år senere er tre ansatte blitt til 30. Men alt har ikke gått etter planen underveis.

– Vi tenkte å ha lansering september 2017, men det skjedde ikke. Vi fikk testet tålmodigheten vår da søknadsprosessen for å få konsesjon tok 18 måneder. Å utvikle teknologi tar lenger tid enn man tror, og det gjorde det, men det var ikke der det sprakk mest for vår del. Det var den juridiske biten. Det tar ofte tre måneder å få konsesjon, men for oss tok det halvannet år. Det var kjempesurt. Selv om vi bare var tre fulltidsansatte og noen på deltid i den perioden var det likevel hardt, med null i inntekt og pengene rant ut hver måned. Og vi fikk jo ikke lov å tjene penger. Fortsatt opplever vi utfordringer med lovverket rundt bransjen vår. Hver dag opplever vi tre suksesser og to slag i trynet. Det føles mer på kroppen, enn en annen fast jobb, forteller Bore.

Verdsatt til 300 millioner kroner

I februar i år gjennomførte selskapet en emisjon, hvor de hentet totalt 44 millioner kroner fra blant annet Schibsted og DnB. Selskapet ble verdsatt til 300 millioner kroner i emisjonen.

– 300 millioner i verdsettelse var en god del mer enn vi turte å håpe på i forkant. Som gründer prøver jeg å være nøktern for ikke å bli skuffet. Vi setter realistiske mål, og om klarer vi mer er det bare supert, sier Bore.

Pengene i den ferske emisjonen ble hentet for å ekspandere til Sverige og Danmark, og selskapet har nylig åpnet et kontor i Sverige med tre fulltidsansatte.

GIKK FRA MCKINSEY: Geir Atle Bore forlot McKinsey for fem år siden for å satse fullt på FundingPartner. Foto: Ivan Kverme

– Når må dere hente mer?

– Etter planen skal vi klare å holde oss i to år i hvert fall.

I 2020 omsatte selskapet for rett over åtte millioner kroner, og hadde et underskudd på seks millioner.

– Vi har opplevd en økning i omsetning på 130 prosent det siste året. I fjor omsatte vi for 20 millioner, og budsjettet var på 17-18, forteller Bore.

– Når kan dere få et positivt resultat?

– Det er litt frem i tid. Vi kunne gått i pluss i år, men vi vil heller ekspandere til Sverige og Danmark. Derfor hentet vi inn penger og skalerer opp. Et tips til andre gründere er å hente mer penger enn du tror du trenger, hvis markedet er bra.

Nå er målet til Bore å doble utlånene hvert år frem til 2025.

– Vi formidlet lån for 14 millioner kroner i 2018, og økte til en halv milliard kroner i fjor. Bedrifter søkte oss om lån for til sammen over ti milliarder kroner. I år vil vi ha én milliard i lånevolum. Neste år skal vi ha to milliarder og i 2025 er målet åtte milliarder. Hvis vi klarer det er jeg veldig fornøyd, utdyper Bore.