Tirsdag ettermiddag viste amerikanske inflasjonstall 8,5 prosent KPI-vekst og 6,5 prosent kjerneinflasjon. På forhånd ventet analytikerne at total inflasjon ville stige fra 7,9 prosent i februar til 8,4 prosent, og at kjerneinflasjonen ville øke fra 6,4 til 6,6 prosent.
Inflasjonstallene ga umiddelbart oppgang i amerikanske aksjemarkeds-futures.
Den gode nyheten er at det ikke kom nok en dårlig nyhet i inflasjonstallene.
Den dårlige nyheten er at disse tallene bekrefter at inflasjonen nå har fått fotfeste langt utover råvare- og energitunge sektorer.
Energi over toppen?
Tidlig i mars nådde oljeprisen en topp på 130 dollar fatet. Deretter har prisen sunket temmelig jevnt til rundt 100 dollar fatet. Dette har ennå ikke gitt billigere bensin, og drivstoffprisene har økt rundt 20 prosent gjennom mars. Bensinprisene alene forklarer halvparten av inflasjonsøkningen fra februar til mars.
Inflasjonen er på ingen måte fraværende i sektorer som ikke preges av råvare- og energiprisene. Tvert imot er inflasjonsøkningen svært bredt basert.
Hele 68,7 prosent av varene og tjenestene i konsumpriskurven har hatt mer enn 4 prosent prisøkning det siste året. Dette er mer enn en fordobling av andelen fra i fjor høst.
Timelønn ned
Høy inflasjon preger også matvarer, som med 8,8 prosent har høyeste prisvekst siden 1981.
Prisene på tjenester har økt mer enn 5 prosent det siste året, og mye på grunn av det stramme arbeidsmarkedet. Men kanskje er overopphetingen av arbeidsmarkedet i ferd med å avta. Det siste året har gjennomsnittlig timelønn sunket med 2,7 prosent.
Nordea vurderte mandag at inflasjonen i april og de neste par månedene ville komme noe ned, men fortsatt forbli over 7 prosent.
– Selv om Fed var trege til å skjønne at inflasjonsøkningen ikke var forbigående, kan det se ut som Fed nå er for pessimistisk i sitt varsel om at det vil ta lang tid før inflasjonen snur ned igjen, kommenterer Capital Economics overfor Bloomberg.
Tøft Fed-varsel
I forrige uke viste referatet fra Feds nylige rentemøte at styringsrenten skal opp med 50 basispunkter i mai, trolig også i juni og kanskje ved noen av høstens rentemøter.
Dessuten blir Feds garasjesalg av den enorme obligasjonsbeholdningen mer aggressivt enn ventet. Dermed prøver Fed å løfte alle renter merkbart, og lange renter mest.
Summen av dette kan bli en for tøff innstramming, slik at USA og Fed styrer mot den neste resesjonen.
– Det vi står overfor i år er stagflasjon, sier Kathryn Rooney Vera, sjef for makroavdelingen i Bulltick LLC til Bloomberg.
Faren for markedet er «at vi må heve rentene så fort at det dreper veksten», supplerer sjefstrateg Kathryn Kaminski i AlphaSimplex Group.
