Sentralbanksjef Ida Wolden Bache var veldig klar på hvor viktig lønnsveksten blir for rentesettingen fremover da hun torsdag stilte på høring i Stortingets finanskomite.
Hele 14 ganger under sin korte innledning penset Bache inn på høy og økende lønnsvekst. Der fremtidsprisene tyder på at energiprisene kan ha nådd sin topp, og vil falle fremover, gjelder det ikke for lønnsveksten i Norges Banks vurderinger. Derfor vil samlet inflasjon, KPI-veksten, falle, mens underliggende inflasjon, KPI-JAE-veksten, vil stige.
– Prisveksten har økt, og stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer vil trolig løfte den underliggende inflasjonen fremover, sa Bache.
– Holdes renten lav lenge for å stimulere til økonomisk aktivitet, vil presset i økonomien før eller siden bli så høyt, at priser og lønninger skyter fart, fortsatte hun..
Bildet blir ikke bedre om Ukraina-krigen eller andre internasjonale forstyrrelser blir verre enn ventet.
– Veksten internasjonalt kan svekkes mer enn anslått samtidig som prisveksten tiltar. Kapasitetsbegrensninger i økonomien og vedvarende prispress internasjonalt kan også føre til at lønns- og prisveksten blir høyere enn vi når ser for oss, advarte Bache.
Høyere enn ventet
Da Norges Bank hevet styringsrenten 23. mars, var prognosen for årets lønnsvekst 3,7 prosent. Dette ble også rammen i frontfagsoppgjøret, som var ferdig en uke senere.
De fleste prognoser for årets lønnsvekst legger imidlertid til grunn at total lønnsvekst ender høyere, når også lokal lønnsglidning legges til. Det er heller ikke sikkert at de mange oppgjørene som nå er underveis vil nøye seg med industriens 3,7 prosent.
DNB Markets anslo torsdag morgen en total lønnsvekst på 3,9 prosent, mens Nordea Markets tror vi ender på firetallet.
– Påvirker utsiktene
Bare én uke før neste rentemøte, vil Bache ikke være særlig åpen om Norges Banks nåværende vurderinger av lønnsveksten.
– Ble utfallet av frontfagsoppgjøret, som var klart 1. april, i tråd med prognosene og forventningene som lå til grunn for Pengepolitisk rapport en uke tidligere?
– Lønnsveksten og utfallet av lønnsforhandlingene er et av forholdene som påvirker utsiktene for prisveksten, men hvordan resultatene i lønnsoppgjørene så langt vil påvirke våre prognoser og vurderinger må vi komme tilbake til, sier Bache til Finansavisen.
Med utgangspunkt i høyere prognoser for både lønns- og prisveksten, tror DNB Markets på totalt syv rentehevinger innen utgangen av 2023. Norges Banks rentebane tilsier bare femhevinger.
Ikke resesjon
Prognosene fra Citi, Deutsche Bank, DNB Markets, Nordkinn og flere andre peker nå på åpenbar fare for en resesjon i USA. Det venter ikke Norges Bank.
– Vi venter at den økonomiske oppgangen hos våre handelspartnere fortsetter, men krigen i Ukraina demper veksten, medgir Bache.
Etter rentemøtet i mars har både Fed og ESB signalisert langt raskere og hyppigere rentehevinger, og torsdag slo Riksbanken til med en tidligere helt uventet renteheving.
– Kan dette i sum gjøre at den fortsatte internasjonale oppgangen du i dag snakket veldig mange ganger om kanskje likevel ikke fortsetter?
– Det er riktig at høyere inflasjon og økte inflasjonsforventninger har ført til at styringsrenteforventningene har økt, og de har økt mye i det siste, sier Bache.
– Det forventes nå større og flere rentehevinger i mange land. I mange land, og særlig i USA, er det høyt press i økonomien i utgangspunktet, men høyere renter må forventes å dempe veksten.
