De norske konsumpristallene for april overrasket. Total inflasjon steg til 5,4 prosent, mens kjerneinflasjonen nådde 2,6 prosent. Begge deler var høyere enn både Norges Banks prognose og konsensusforventningen.
Og det stopper ikke der, tror Nordea Markets.
Riktignok kom mye av økningen fra matpriser og flyreiser, som normalt svinger mye.
– Men matprisene vil trolig fortsette opp på grunn av den internasjonale utviklingen og den ferske jordbruksavtalen, tror sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
Han tror også at importert inflasjon vil stige videre, i likhet med norske husleier, og at høy lønnsvekst vil smitte over på mange priskomponenter.
– Vi tror at kjerneinflasjonen vil øke de neste månedene og holde seg godt over inflasjonsmålet på 2 prosent, og kanskje til og med nærme seg 3 prosent, skriver han i en omtale av inflasjonstallene.
– To skjerminger
– Norsk inflasjon er likevel bare på drøyt halvparten av for eksempel Storbritannia. Det er to viktige grunner til det, mener Olsen.
– Den ene er strømstøtten. Uten strømstøtten ville total norsk inflasjon vært på 7,2 prosent i april, sier Olsen.
– Den andre er jordbruksavtalen.
I statens tilbud i jordbruksoppgjøret øker målprisene slik at matkurven blir rundt 1,5 prosent dyrere for norske konsumenter. Mat utgjør 11 prosent av konsumprisindeksen. Effekten på norsk inflasjon er dermed rundt 0,16 prosentpoeng, og det er trolig ikke mer enn hva de fleste prognoser har inne.
– Gjennom dyrere matvarer hjemme skjermes vi fra direkte effekter av de høye markedsprisene på mat internasjonalt. Med et helt åpent matmarked ville vi hatt høyere prisvekst på matvarer, men vi ville selvsagt også hatt et mye lavere prisnivå, understreker Olsen.
– Bare tre hevinger
Til tross for utsikter til høye inflasjonstall, også for kjerneinflasjonen, utover, tror ikke Olsen at Norges Bank går fra planen om å heve renten tre ganger til i år.
– Før det skjer, må Norges Bank se vesentlig høyere lønnsvekst.
Olsen viser til at Norges Bank ved rentemøtet nylig sa at lønnsveksten så langt i år er godt i tråd med deres anslag om en lønnsvekst på 3,7 prosent.
– Kanskje vil de jekke opp anslaget for lønnsveksten fra 3,7 til 4,0 prosent, men dette ligger ikke an til å skyte fart til en lønnsvekst på 5–6 prosent, tror Olsen.
Sist arbeidsledigheten var like lav, i 2007–2008, var lønnsveksten omtrent 6 prosent. Hvor høy årets lønnsvekst faktisk ble blir ikke klart før i TBU-rapporten i februar 2023.
– Norges Bank må også ta høyde for at hver kvarting i økt rente biter dobbelt så mye som for 10–15 år siden på grunn av den økte gjeldsbelastningen i husholdningene. Da er en renteheving på 1 prosentpoeng gjennom 2022 ganske mye.
Lavere neste år
Og hvis inflasjonen blir så høy i år som det ser ut til nå, vil det i seg selv trekke ned neste års inflasjon på grunn av baseeffekter.
– Det vil isolert sett trekke lønnskravene neste år ned, slik at utsiktene til at inflasjonen blir vedvarende høyere enn Norges Bank har anslått blir mindre.
Faren for en vedvarende høyere inflasjon har vært Norges Banks betingelse for at det kan gå mot raskere rentehevinger enn hva som er varslet til nå.
– Når Norges Bank til nå har sagt seg tilfreds med at inflasjonen nærmer seg målet i 2025–2026, tror jeg det skal veldig mye til for at inflasjonsutviklingen nå får Norges Bank til å heve mer enn tre ganger til i år.
Ytterligere en effekt kan tilsi et rolig rentetempo: Høy inflasjon i år gjør, for en gitt lønnsvekst, kjøpekraften svakere, slik at husholdningenes etterspørsel dempes.
