I vår skiftet Norges Bank rolle i valutamarkedet, fra daglig å kjøpe opptil 2,5 milliarder kroner kroner til daglig å selge 2 milliarder kroner.
Dette har i noen grad bidratt til en svakere kronekurs, men først og fremst har endringen tilført bankene massivt med likviditet.
Derfor har den norske pengemarkedsrenten Nibor falt etter at Norges Bank hevet renten i mars, fordi dette falt sammen med skiftet til å bli kroneselger.
Disse daglige beløpene blir trolig noe mindre, tror valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.
I seg selv betyr de høye oljeprisene store oljeinntekter for staten, både gjennom den egne aktiviteten i Petoro og SDØE og gjennom skatter fra de private oljeselskapene. Samtidig la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) seg på et høyere utgiftsnivå enn DNB Markets hadde ventet. Det betyr at litt mindre av den løpende kontantstrømmen til statskassen må selges i valutamarkedet.
Strammere likviditet
Det betyr ikke stort for kronekursen, men litt mer for den strukturelle likviditeten, altså likviditeten på kort sikt mellom norske banker. I fjerde kvartal i år kan til og med likviditeten igjen bli et problem, tror Østnor.
Mot slutten av året avslutter normalt Norges Bank de daglige valutatransaksjonene, noe som vil gi likviditetstørke mellom bankene.
Basert på anslagene i Revidert nasjonalbudsjett senker Østnor og DNB Markets sin prognose for kronesalget fra 350 til 320 milliarder kroner. Det tilsvarer at de daglige kronesalgene synker fra 2 milliarder kroner til 1,8 milliarder kroner, noe Østnor tror at Norges Bank vil melde fra om i slutten av mai.
Trege justeringer
Fortsatt mangler noen faktorer i regnestykket, blant annet data om aksjetilbakekjøpene i Equinor.
Budsjettet tilsier at det skal innbetales 340 milliarder kroner i oljeskatter i andre halvår.
Dette beløpet vil i noen grad svinge i takt med olje- og gassprisene fremover. Til nå har imidlertid Finansdepartementet og Norges Bank vært trege med å justere de daglige valutatransaksjonene når forholdene har endret seg.
