For én uke siden presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens nye ambisjon for havvind på norsk sokkel. Målet er å tildele områder for 30 gigawatt (GW) havvindproduksjon i Norge innen 2040.
«Det tilsvarer omtrent like mye kraft som det vi produserer i dag, ambisjonen er altså en dobling av dagens kapasitet. Vi går til om lag 1.500 havvindmøller innen 2040. Byggingen skal skje de neste 20 årene», sa Støre.
Storbritannia har også store planer for vindkraft til havs. Innen 2030 skal det bygges ut en kapasitet på 50 GW.
Begge disse planene blekner imidlertid mot målsetningen Belgia, Danmark, Nederland og Tyskland lanserte onsdag. De fire landene går sammen for å bygge ut havvindkraft med en samlet kapasitet på 150 GW i Nordsjøen, skriver Bloomberg.
Det anslås at dette vil koste rundt 150 milliarder dollar, eller nærmere 1.500 milliarder kroner.
35 GW i Danmark
Ifølge nyhetsbyrået vil avtalen bli undertegnet onsdag av representanter for de fire landene under et toppmøte i danske Esbjerg, der også EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen vil være til stede.
– Hvis vi ønsker å ta ut det fulle potensialet til vindkraft i Nordsjøen, må vi gjøre det sammen, sier Danmarks statsminister Mette Frederiksen i en kommentar.
I den danske delen av Nordsjøen er det i dag en samlet kapasitet på 2,3 GW. Danmark har selv forpliktet seg til å bygge ut 35 av de 150 gigawattene.
De fire landene hevder at 150 GW med havvind kan forsyne 230 millioner europeiske hjem strøm. EU har tidligere sagt at det kreves havvind med en samlet kapasitet på 300 GW for at unionen skal bli klimanøytral innen 2050.
– Utbygging av havvind er svært viktig, ikke bare i kampen mot klimaendringer. Det er også helt avgjørende for å bli uavhengig av fossile energikilder fra Russland, sier Ursula von der Leyen til Jyllands-Posten.
Lønnsom utbygging
Da den norske havvindssatsingen ble kjent, sa Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen at dette vil starte en ny evighetsindustri i Nordsjøen. Han mente dessuten at planene var realistiske.
Regjeringen legger til rette for at havvindutbygging skal bruke ulike nettløsninger. Det vil bli vurdert kabler med toveis kraftflyt, radialer til Europa og radialer til Norge for hver utlysning.
«Designet på denne satsingen må være at vi både får mer kraft til Norge og mer krafteksport til Europa. Da vil et godt konsept være å lage hybridløsninger, der kabler med halvparten av vindparkens kapasitet går til både Europa og Norge. Det vil sikre den beste lønnsomheten i denne satsingen,» sa han.
Rynning-Tønnesen mente at den enorme vindkraftsatsingen på lang sikt vil bli «veldig lønnsomt».
«Hele vindkraftindustrien har kommet opp i skala og ned i kostnader slik at sørlig del av Nordsjøen begynner å bli konkurransedyktig med de kraftprisene vi har nå. Og da snakker jeg ikke om de prisene vi betaler nå, men de prisene vi forventer i Europa fremover. De prisen er under halvparten av dagens priser,» sa Rynning-Tønnesen.
