Pengene renner i stride strømmer inn Statkraft-kassen om dagen. I første kvartal hadde kraftgiganten samlede inntekter på nesten 42 milliarder kroner, og satt igjen med driftsresultat på 17 milliarder kroner og en bunnlinje på 11 milliarder. 

Sammenlignet med samme kvartal i fjor økte driftsresultat med 10,7 milliarder kroner.

– Vi har hatt noen kvartaler der vi har solgt eiendeler med store bokførte gevinster, men dette er det beste driftsresultatet vi noensinne har hatt i et enkeltkvartal, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft.

Det er selvfølgelig de rekordhøye kraftprisene som driver resultatene oppover. Men konsernsjefen trekker også frem god krafthandel.

– De høye kraftprisene kombinert med at vi har valgt å ha et lavt forhåndssalg, har gitt et høyt innslag av de høye prisene på resultatet. Vi har også hatt en god energidisponering slik at vi klarte å produsere når prisene var høyest, sier han.

Les også

– 8 milliarder euro hver dag til energiomstilling

50.000 milliarder euro frem til 2040. Det er prisen for å omstille energisektoren. Det internasjonale energibyrået IEA har gitt Norge oppdraget med å samle Europas investorer.

Må ha kull og gass

– Hvor lenge vil de gode tidene vare for Statkraft?

– Vi får håpe dagens situasjon varer kortest mulig. Vi har nå et prisnivå som er for høyt for forbrukerne både i Norge og Europa. Målet for hele bransjen må være å bygge mer kapasitet, og da først og fremst fornybar kapasitet, slik at vi kan produsere mer strøm og få en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, sier han.

– Vil man klare å balansere dette markedet med bare grønn energi?

– Det vil komme mye ny vind- og solkraft, blant annet for å erstatte gassimporten fra Russland. Men dette må også kombineres med mer fleksibel tilleggskapasitet, og også et mer fleksibelt forbruk. Det er derfor sannsynlig at Europa vil forlenge levertiden på en del kullkraft og også kjøre mer gasskraft enn det man ellers ville ha gjort. På sikt kan det også bli aktuelt med investeringer i økt effekt i enkelte norske vannkraftverk, sier Statkraft-sjefen.

Les også

– Vi har ikke noen kraftkrise

Det er ikke noen kraftkrise eller strømforsyningskrise, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap). Men hun er bekymret for de høye strømprisene.

Foretrekker hybridløsning

Til tross for Statkrafts gigantoverskudd, var likevel onsdagens store kraftnyhet regjeringens storsatsing på havvindkraft. Regjeringen planlegger å dele ut konsesjoner til om lag 30 gigawatt med havvind innen 2040.

NY SATSING: Regjeringen ønsker rundt 1.500 nye vindturbiner til havs. FOTO: Bloomberg

– Det tilsvarer omtrent like mye kraft som det vi produserer i dag, ambisjonen er altså en dobling av dagens kapasitet. Vi går til om lag 1.500 havvindmøller innen 2040, sier statsminister Jonas Gahr Støre. 

Rynning-Tønnesen er fornøyd med regjeringens planer.

– Den satsingen er stor nok til å starte en ny evighetsindustri i Nordsjøen, samtidig som den er realistisk å få til.

Regjeringen legger til rette for at havvindutbygging skal bruke ulike nettløsninger. Det vil bli vurdert kabler med toveis kraftflyt, radialer til Europa og radialer til Norge for hver utlysning.

– Designet på denne satsingen må være at vi både får mer kraft til Norge og mer krafteksport til Europa. Da vil et godt konsept være å lage hybridløsninger, der kabler med halvparten av vindparkens kapasitet går til både Europa og Norge. Det vil sikre den beste lønnsomheten i denne satsingen.

Les også

Industrien frykter flere strømkabler

Elkem, Norske Skog og Eramet Norway er positive til norsk havvind, men frykter at det vil føre til flere eksportkabler og høyere kraftpriser. 

Kan bli veldig lønnsomt

– Vil en slik storstilt utbygging være mulig uten subsidier?

– Bunnmontert havvind det billigste å bygge ut, men vi forventer at prisen på flytende havvind vil komme kraftig ned i denne perioden. Innen flytende havvind må det nok i begynnelsen være en eller annen form for støtte, mens på bunnmontert ser det bedre ut. Men dette vil avhenge av hvor store feltene er, hvor store konsesjoner som gis og hvilke land disse parkene blir koblet opp til, sier Rynning-Tønnesen, og legger til:

– Hvis man kombinerer disse enorme utbyggingene med kabler til to land, vil dette på sikt bli lønnsomt og på lang sikt veldig lønnsomt.

Han viser til at de nye vindturbinene som planlegges til havs vil være på mellom 18 og 20 megawatt (MW), mens de som ble installert under Fosen-utbyggingen for noen år siden var på rundt 4 MW.

– Regjeringens strategi hadde ikke vært mulig for fem år siden fordi den hadde blitt for dyr. Nå har imidlertid teknologikostnadene falt så mye at det er interessant.

– Hele vindkraftindustrien har kommet opp i skala og ned i kostnader slik at sørlig del av Nordsjøen begynner å bli konkurransedyktig med de kraftprisene vi har nå. Og da snakker jeg ikke om de prisene vi betaler nå, men de prisene vi forventer i Europa fremover. De prisen er under halvparten av dagens priser, sier Rynning-Tønnesen.

Les også

Nærmer seg Europa-toppen

Otovo har nådd sitt første store mål om en salgstakt på 10.000 solkraftsalg årlig. – En dobling til så er vi størst i Europa, sier konsernsjef Andreas Thorsheim.