Ed Yardeni i Yardeni Research mener det ikke er utelukket at USA får en resesjon i hovedsak på grunn av frykten for resesjonen. Likevel, eller egentlig derfor, hever han sannsynligheten for en resesjon fra 30 til 40 prosent.
«Det største sjokket for aksjeinvestorer har vært at Fed-talsmenn nå ser et svakere aksjemarked som nyttig for Feds kamp for å få kontroll over inflasjonen», skriver Yardeni i sin morgenrapport.
Har Fed mot seg: Og det sjokket skremmer investorene og øker faren for resesjon, mener Ed Yardeni. Foto: Bloomberg
Et ferskt eksempel er Feds Esther George, som denne uken overfor CNBC bekreftet at Feds mål er å stramme til de finansielle forholdene, og at det inkluderer aksjemarkedene.
Svakere optimisme
Den økte sannsynligheten for en resesjon skyldes i stor grad svakere optimisme, både blant investorer og husholdningene, mener Yardeni. Dessuten trekker inflasjonen ned husholdningenes kjøpekraft.
Amerikanske boligtall tirsdag var riktig svake med et fall i nyboligsalget på over 16 prosent og amerikansk PMI for tjenester, som er en god indikator for husholdningenes etterspørsel, dabber av, påpeker sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
Inflasjon skremmer investorene
Citi tror fortsatt at global økonomi unngår en resesjon, men i den ferske Global Economic Outlook & Strategy-rapporten, men mener at oppsidefarene rundt inflasjonen vil gi høy resesjonssannsynlighet lenge.
Fortsatt er overvekten av økonomiske data på plussiden. Citis Economic Surprise Indices (overraskelsesmåling) er fortsatt positiv, noe som viser at et flertall av målingene er bedre enn ventet. Samtidig nærmer indeksen seg 0.
Situasjonen er en helt annen når det gjelder inflasjonsmålinger, som i stadig raskere tempo overstiger forventningene.
«Historisk har inflasjonsoverraskelser korrelert med makroøkonomisk risk, så den store økningen i inflasjonsoverraskelser varsler økende risikoaversjon hos investorene», skriver sjeføkonom Nathan Sheets og hans team.
Et utslag er at markedene ikke lenger baserer sine forventninger på sentralbankenes guiding. I stedet legger de større vekt på løpende inflasjonstall og arbeidsmarkedsdata.
– Må prioritere inflasjon
Citi mener at sentralbankene nå må prioritere kampen mot inflasjonen foran målet om å stabilisere veksten eller sikre lav ledighet.
«Likevel må vi være tydelige på at vi ikke varsler en global resesjon», heter det.
Citi tror på lavere energi- og råvarepriser neste år og at verden nå har vent seg til covid. Og sentralbanker som hever renten i år, og oppdager at økonomien er i ferd med å krasjlande, kan snu om nødvendig. Før en slik eventuell snuoperasjon, vil de fleste sentralbanker heve sine renter raskt.
Citi senker derfor sitt globale vekstanslag for 2022 med 0,3 prosentpoeng til 3,1 prosent, og for 2023 med 0,1 prosentpoeng til 3,0 prosent.
Global inflasjon anslås nå til 6,6 og 4,1 prosent for 2022 og 2023.
– Svakere inntjening
Konsekvensen av Yardenis økte anslag på resesjonsfaren er også at hans prognoser for aksjemarkedet ut året og neste år senkes.
«Selv duene ble til hauker», skriver Yardeni om vendepunktet i aksjemarkedet i sin morgenrapport.
Yardeni har til nå ventet 1,79 dollar pr. aksje i inntjening for S&P 500. Dette endres til 1,75 dollar. Revisjonen for 2023 er fra 1,945 til 1,875 dollar.
«Dette er ikke resesjonsprognoser, men konsistente med en myk landing, lavere inflasjon og en økende sannsynlighet for en resesjon», forklarer han.
