Hovedstaden har lenge vært preget av høy etterspørsel og lavt tilbud når det gjelder kjøp og salg av boliger.
Nå meldes det om samme problem i leiemarkedet.
– Det er ikke noe å grine for det, men mange mindre aktører velger nok bort utleieleiligheter og plasserer pengene sine andre stederKjell Arild Torkildsen, utleier
Ved utgangen av første kvartal lå det kun 1.314 leieboliger tilgjengelig i Oslo på Finn.no, mot 2.350 samme tid i fjor, ifølge Eiendom Norges statistikk for utleieboliger. Statistikken viste også en leieprisvekst på 0,1 prosent, og en gjennomsnittlig leie på 14.634 pr. måned for leiligheter. Det siste året har leieprisene steget med 2,3 prosent.
Adm. direktør i Norsk Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving uttalte følgende til E24 i april:
– Det kan bli et press fordi det blir kamp om utleieobjektene, som kan føre til høyere leiepriser. Dette kan igjen minske muligheten til å sette penger til side som gjør at det tar lengre tid for unge førstegangskjøpere å spare opp egenkapital til å kjøpe selv.
– En farlig cocktail
Tidligere Selvaag- og Nordr-topp Baard Schumann har lang fartstid i eiendomsbransjen. Han mener det begynner å bli altfor få boliger i Oslo, både til salgs og utleie.
– Jeg tror utleiemarkedet i Oslo de neste årene blir stramt. Kombinasjonen av at folk solgte unna utleieleiligheter og dermed reduserte tilbudssiden med at det ikke bygges nok skaper en fryktelig dyr cocktail, sier Schumann.
Terje Tinholt sier seg enig, og mener forskjellene blir større.
– De som har råd til å kjøpe utleieboliger, selv med kravet om 40 prosent egenkapital, kan leie ut for høye priser, siden det er så få utleieobjekter tilgjengelig totalt sett, sier eiendomsutvikleren.
Eiendom Norge bekymret
Også Henning Lauridsen, adm. direktør i Eiendom Norge ser tegn til bekymring:
– På landsbasis er befolkningsveksten tilbake med 10.266 i første kvartal. Hele 26 prosent av veksten skjer i Oslo, og nesten 50 prosent om man tar med områdene rundt. Det kan bli økt kamp om både eie- og leieboliger dersom denne trenden fortsetter, uttaler Lauridsen.
Arbeidsinnvandrere er den viktigste bidragsyteren til befolkningsveksten. Mange av disse vil trolig leie bolig fremfor å kjøpe.
– Det vil i første omgang gi et press på leiemarkedet, og deretter forplante seg til boligprisene, legger han til.
Pandemien førte til svakere etterspørsel etter leieboliger under korona fra så vel arbeidsinnvandrere som studenter.
– Det kan ha ført til at en del har solgt utleieboligene sine slik at tilbudet er svakere enn før, sier Eiendom Norge-toppen.
– På noen av visningene kommer man nesten ikke inn døren en gang, det er helt texas om dagen.Silje Knarvik (28), på boligjakt
– Når både arbeidsinnvandrerne og studentene kommer tilbake samtidig, kan dette gi ekstra press på markedet, mener Lauridsen.
– Tresifret antall henvendelser
Tirsdag ettermiddag blir Finansavisen med utleiemegler Pauline Isene i Utleiemegleren Frogner på visning i Bergsliens Gate på Bislett i Oslo.
Regnet har meldt sin ankomst, og Isene tror mange kommer til å bli hjemme. Likevel er hun ikke særlig bekymret for om hun får leid ut den 30 kvadratmeter store leiligheten i første etasje.
– Da vi la ut leiligheten fikk vi nesten tresifret antall henvendelser. Det er ikke plass til så mange, så vi inviterte de 20 første til visning, sier Isene.
Av disse dukker det bare opp seks-syv interessenter, men i løpet av visningen tikker det inn fire tekstmeldinger til den erfarne utleiemegleren. De ønsker å leie usett, og lurer på om leiligheten fortsatt er ledig.
– Helt texas
En av de som faktisk møter opp er 28 år gamle Silje Knarvik fra Sverige. Hun har bodd i Oslo i ti år, og mener det har blitt verre og verre for hvert år. Spesielt denne våren er det ille, mener hun.
– Jeg har vært på over 20 visninger, og det er tosifret antall interessenter på alle sammen. På noen av visningene kommer man nesten ikke inn døren en gang, det er helt Texas om dagen, sier Knarvik.
– Hva gjør du om du ikke får leid noen av leilighetene?
– Vel, back-up planen er å flytte inn i kollektiv, men helst ikke.
Flere av interessentene som er innom mener prisene har økt den siste tiden, og sier det begynner å nærme seg en absolutt maksgrense for hva de tåler.
21 år gamle Magnhild Halland er student, og på jakt etter et sted å bo i studietiden.
– Det er klart at 13.700 kroner for en toroms i første etasje merkes på lommeboken. Heldigvis er vi to om det, så det blir vel rundt 7.500 kroner hver, om man regner med strøm. Som student er det mer enn nok, sier hun.
Halland sier seg enig i uttalelsene til Knarvik, og har flere ganger stått i kø utenfor visningene.
– Jeg var nylig på en visning på Frogner hvor det var over 30 stykker som ville ha den. Det ble avgjort på loddtrekning, så vi fikk den dessverre ikke, sier Halland.
Bekymret for studentene
Regionssjef i Utleiemegleren Oslo, Siri Anne Bernum Halck mener det er altfor få boliger tilgjengelig på utleiemarkedet, og frykter balansen mellom tilbud og etterspørsel i sommer.
– Når vi legger ut en annonse på en fredag, er det rundt hundre mail i innboksen påfølgende mandag.
I juli får mange håpefulle svar på om, og eventuelt hvor, de får studieplass. Da øker også etterspørselen etter leieboliger i de store byene. Bernum Halck er bekymret:
– Når trøkket er såpass stort allerede i mai og juni, tør jeg nesten ikke tenke på hvordan det blir i juli og august.
Regionssjefen ser tegn til økende priser, og frustrerte leietakere på boligjakt.
– Det vil nok dessverre bli en del i Oslo som ikke finner seg et sted å bo til studiestart, så vi anbefaler folk å starte boligjakten nå, avslutter hun.
Magert tilbud på Grünerløkka
Kjell Arild Torkildsen har drevet med utleie i liten skala de siste årene, og følger bydel Grünerløkka tett.
– Jeg har fulgt leiligheter til leie med minst to soverom i bydelen, og har gjort det i syv år. Nå er det 56 tilgjengelig for utleie, som er det laveste jeg har registrert.
– Det pleier å ligge mellom 80-100 leiligheter ute, og jeg har også observert opp mot 150, sier Torkildsen.
I statsbudsjettet for 2022 kom regjeringen med dårlig nytt for folk med sekundærbolig:
Formuesverdien på disse ble økt fra 90 til 95 prosent.
– Det er ikke noe å grine for det, men mange mindre aktører velger nok bort utleieleiligheter og plasserer pengene sine andre steder, mener Torkildsen.
