– Ønsketenkning fra markedets side
Markedet feiltolker Fed. Det er ikke mye som tyder på at rentetoppen er nådd, mener Ingvild Borgen Gjerde.


Etter å ha steget nesten systematisk i hele år, snudde den amerikanske tiårsrenten i mai, og har falt mye.
«Mange faktorer har bidratt til det, men den viktigste virker å være markedets oppfatning av at den amerikanske sentralbanken (Fed) har endret syn på inflasjonsrisikoen fremover», skriver valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde i DNB Markets i en kommentar.
Hun mener imidlertid det ikke er dekning for å anta at Fed har endret syn.
«Rentefallet i mai skyldes altså, satt på spissen, en feiltolkning fra Fed, eller ønsketenkning fra markedets side, og vi har trolig ennå ikke sett rentetoppen i denne syklusen», advarer hun.
Opp, så ned
DNB Markets sendte for en knapp måned siden ut en tilsvarende kommentar, der spørsmålet var nettopp om rentetoppen var nådd. Da, som nå, var svaret «nei».
I starten av mai steg da også tiåringen fra 2,90 til 3,20 prosent på to handledager.
Men like raskt sank rentene igjen, og de falt til nær 2,70 prosent i forrige uke.
Grunnen til dette rentefallet er at renteforventningene har sunket. Forventningene til styringsrenten i gjennomsnitt over de neste ti årene skal normalt danne grunnlaget for tiåringen.
I det siste, argumenterer Gjerde, har imidlertid tiåringen tilsynelatende blitt styrt mer av de helt nære styringsrentene.
Mindre inflasjonsfrykt?
Gjerde viser til at Feds forestående balansereduksjon spiller inn, i likhet med kraftige børsfall og lavere risikoappetitt, men mest av alt skyldes trolig fallet i tiåringen at de lange renteforventningene har sunket.
En årsak kan være at frykten for inflasjonen har tiltatt, selv om forventet inflasjon ikke har steget tilsvarende. Fed har tilkjennegitt økt bekymring over inflasjonen. Markedets forventning til inflasjonen ti år frem har imidlertid sunket gjennom både april og mai. Dette skyldes trolig mer tekniske forhold som likviditet og handel mot andre instrumenter, tror Gjerde, og viser til at for eksempel oljeprisen ikke har vist noe fall.
En forklaring Gjerde peker på er at inflasjonsfrykten kan ha vært overdreven i april, og «riktigere» nå.
Doble hevinger i fleng?
Citis overraskelsesindeks har snudd fra i hovedsak å vise at overraskelsene kom på oppsiden til å vise at de nå kommer på nedsiden. Likevel tror Gjerde det er feil å lete etter nyanser i Feds kommunikasjon og konkludere med at de viser at Fed har fått kalde føtter. DNB Markets tror ikke at en styringsrente på under 3 prosent vil klare å redusere risikoen for at inflasjonen biter seg fast. Derfor blir spørsmålet heller når renten skal videre opp enn om den skal videre opp.
Gjerde viser til Feds rentesetter Christopher Waller, som denne uken har antydet at Fed kan bli nødt til å heve med 50 basispunkter av gangen helt til inflasjonen er tilbake på 2-tallet.
Dette er et langt mer haukete signal enn referatet fra Feds forrige rentemøte, der det er antydet et par «doble» rentehevinger på rad, før farten avtar. I det siste har det også vært antydet at Fed kan ta en liten rentepause på høsten for å se an effektene av vårens og sommerens rentehevinger.
