Tre av årets bærekraftige børsnoteringer:– Vi trenger 20.000 fyllestasjoner

De tror på hydrogen, karbonlagring og gjenvinning av plast. I 2022 har blant annet disse selskapene gått på børs. 

Publisert 10. juni 2022 22:43
Article lead
NY TOPPSJEF: Jørn Kristian Lindtvedt kom inn i Hyon for omtrent et år siden. Foto: Andreas Klemsdal

ESG-boblen sprakk i fjor høst da investorene fant ut at mange bærekraftige selskaper hadde mindre bærekraftige aksjekurser. Men selskaper som vil redde kloden fortsetter likevel å strømme til Oslo Børs. Ocean Geoloop, Waste Plastic Upcycling og Hyon er blant dem.

Tar hydrogen til havet

Selskapet Hyon ble startet våren 2017 og holder til i Drammen. Det norske selskapet utvikler maritime hydrogenløsninger, og jobber for å levere fylling av hydrogen til skip fra landbaserte fyllestasjoner og lekterløsninger med produksjon, mellomlagring og fylling av hydrogen. Litt som en bensinstasjon med hydrogen for store skip. Målet er å redusere noe av de 1,1 millioner tonn CO2 som verdens skipsflåte slipper ut årlig.

Tre bærekraftige børsnoteringer

  • Waste plastic upcycling: Notert på Euronext growth i april. Skal resirkulere plastavfall.
  • Ocean Geoloop: Notert på Euronext growth i mars. Jobber med karbonlagring.
  • Hyon: Notert på Euronext growth i februar. Utvikler maritime hydrogenløsninger.

– Det høres enkelt ut å utvikle fyllestasjoner, men det er noe helt annet enn å fylle diesel. Det er mye mer komplisert. Men med de co2-avgiftene som er varslet vil nullutslippsløsninger som hydrogen bli konkurransedyktig. Når teknologien får økt skala vil kostnadene gå ned. Det vil skje om kort tid, sannsynligvis innen 2025, sier Jørn Kristian Lindtvedt, konsernsjef i Hyon.

Han og kollega Harald Bjørn Hansen ble hentet til Hyon fra TechnipFMC for omtrent et år siden. Etter børsnoteringen sto de med en eierandel på åtte prosent av aksjene til sammen.

– Jeg har jobbet mye med å spisse forretningsplanen, og vi har jobbet med å oppkapitalisere selskapet slik at vi kunne ansette et nødvendig team. I dag er vi ti, snart elleve, ansatte. Vi har utviklet oss et godt stykke siden selskapet startet med to ansatte i 2017, utdyper Lindtvedt.

Mandag 14. februar i år ble Hyon børsnotert på Euronext Growth. Ved børsåpningen var aksjekursen satt til 2,34 kroner, som ga selskapet en markedsverdi på 130 millioner kroner. I dag har verdien falt til 110 millioner.

EURONEXT GROWTH: Lindtvedt tok Hyon på Euronext Growth denne våren. Foto: Andreas Klemsdal

– Høsten i fjor ble brukt til å definere strategien til selskapet, og våren har handlet om å posisjonere oss inn i tilbudsprosesser langs kysten av Norge, for å realisere hydrogen til maritim sektor. 

Enova har en pågående utlysning hvor de skal dele ut 600 millioner kroner til fire knutepunkter langs norskekysten, til prosjekter innen hydrogen til maritim sektor. Der har blant annet Hyon meldt seg på.

På eiersiden i selskapet finner vi blant annet Øystein Stray Spetalens Saga Pure, som kjøpte seg inn i slutten av juni i fjor. I tillegg har både Nel og Norwegian Hydrogen gått inn som strategiske investorer i selskapet. Hyon startet som et samarbeid mellom Powercell, Nel og Hexagon. Bjørn Simonsen, den gang nestkommanderende i NEL, var sentral i initiativet. Senere har Simonsen gått fra NEL til Saga Pure.

Det er nok prosjekter til å bygge et stort selskap innenfor en relativt kort tidsramme
Jørn Kristian Lindtvedt

– Er skipene klare for å satse på hydrogen? Hvor moden er den delen av bransjen?

– Det er den største usikkerheten og svakeste lenken i verdikjeden vår. De som bygger ladestasjoner venter på skipene, og de som bestiller skip venter på teknologien. Heldigvis har staten bestilt ferger som skal gå på hydrogen. Det er de første båtene som kommer i Norge, forteller Lindtvedt.

Det norske selskapet skal levere teknologi og infrastruktur til en av de første kommersielle fyllestasjonene med trykksatt hydrogen, ved Hellesylt Hydrogen Hub i Geirangerfjorden. Prosjektet skal være klart i slutten av 2023.

– Markedsanalysen vi har gjort tilsier at 100.000 skip har en størrelse og seilingsmønster som gjør at trykksatt hydrogen er den riktige nullutslippsløsningen. Og med 100.000 skip trenger vi 20.000 fyllestasjoner.

– Det er jo potensielle skip, hvor realistisk er det egentlig?

– Det kommer an på om du tror at verden skal klare å levere på ambisjonen om å få ned utslippene eller ikke. Hvis utslippene skal ned til null, er tall rundt 100.000 skip og 20.000 fyllestasjoner realistisk, forklarer Lindtvedt.

BØRSNYKOMMER: Ocean Geoloop, hvor Odd-Geir Lademo er daglig leder, gikk på børs i slutten av april. Foto: Ivan Kverme

I midten av mai ble det kjent at Hyon skal samarbeide med japanske Mitsui & Co. om å bygge ut bunkringsanlegg for skip.

– Det er en anerkjennelse vi er glade for. Mitsui er tilstede i 66 land i verden og har maritim virksomhet i mange av disse landene, så det er en veldig spennende partner å gå ut i verden sammen med.

– Når kan dere gå breakeven?

– Det er vanskelig å svare presist på. Det er avhengig av hvor mye gass vi gir på tilstedeværelse i de internasjonale markedene. Men vi ser at det er nok prosjekter til å bygge et stort selskap innenfor en relativt kort tidsramme.

Seriegründeren satser på karbonlagring

Seriegründer Hans Gude Gudesen har etablert flere titalls selskaper, og er hjernen bak blant annet IT-selskapet Opticom. Siden starten av 2000-tallet har han jobbet med karbonfangst gjennom forskningsprosjektet Ocean, og i januar 2020 startet han opp karbonfangstselskapet Ocean Geoloop. Selskapet utvikler et system for havbasert fangst, lagring og utnyttelse av co2.

De som bygger ladestasjoner venter på skipene, og de som bestiller skip venter på teknologien
Jørn Kristian Lindtvedt

De samarbeider blant annet med forskere ved Sintef Industri i Trondheim og Universitetet i Bergen. Daglig leder i selskapet, Odd-Geir Lademo, ble selv hentet fra Sintef Industris avdeling for Materialer og nanoteknologi.

8. mars i år ble Ocean Geoloop børsnotert på Euronext Growth. Prisen var satt til 37 kroner pr. aksje, noe som ga selskapet en markedsverdi på 1,8 milliarder kroner. I dag har Ocean Geoloop en markedsverdi på 1,4 milliarder kroner.

SERIEGRÜNDER: Hans Gude Gudesen har bygget opp mange selskaper og står også bak Ocean Geoloop. Foto: NTB

Gudesen selv sitter fortsatt på 58,54 prosent av selskapet, mens blant annet Norske Skog også er kommet inn på eiersiden med 2,17 prosent av aksjene.

Nå jobber selskapet med å starte opp et pilotanlegg ved Norske Skogs fabrikk i Skogn i Trøndelag. «Piloten på Skogn markerer et betydelig fremskritt for kommersialiseringen av karbonfangstanlegg, og hvordan dette kan gjøres svært kostnadseffektivt», uttalte Anders Onarheim, styreleder i Ocean Geoloop, under børsnoteringen. Anlegget skal være i gang i løpet av sommeren, og deretter skal bedriften jobbe mot kommersielle prosjekter i storskala.

Dansker gikk til Oslo børs

Det danske teknologiselskapet Waste Plastic Upcycling ble notert på Euronext Growth 22. april i år. Det var årets femte notering på Euronext Growth. Som navnet tilsier vil selskapet resirkulere plastavfall. Ved hjelp av pyrolyseteknologi vil de transformere plastavfall til gjenbrukbar plastolje, som for eksempel kan fungere som drivstoff eller brukes i plastproduksjon.

Selskapet ble startet i 2020, og gründerne bak selskapet holder til i Århus i Danmark. Niels Bagge har rollen adm. direktør, mens Niels Stielund er styreleder. Enn så lenge er det planlagt to fabrikker i de danske byene Nakskov og Esbjerg.

GJENVINNER PLAST: Danskene Niels Bagge (t.v.) og Niels Stielund vil gjenvinne plast med børsnykommeren Waste Plastic Upcycling. Foto: Stielund Fotografi

Før selskapet gikk på børs ønsket de å hente mellom 25 og 100 millioner kroner til en kurs på 15 kroner pr. aksje. Det verdsatte selskapet til 684 millioner kroner i forkant av emisjonen. Fasiten ble en emisjon på 27 millioner kroner og ved børsåpningen i slutten av april hadde Waste Plastic Upcycling en markedsverdi på rundt 711 millioner kroner. I dag er markedsverdien på 758 millioner.

I 2024 skal bedriften ta imot plastavfall for første gang – og målet er å skape nye produkter og bruksområder for plastavfallet. I første omgang er målet å ha kapasitet til å prosessere 159.000 tonn plastavfall hvert år.