SANDNES: – I motsetning til de andre batteri-initiativene i Norge utvikler vi teknologien selv. Det innebærer en viss teknologisk risiko i skaleringsfasen, men samtidig åpner det for at vi kan få bedre marginer når vi er i full, kommersiell drift, sier Svein Kvernstuen, daglig leder og gründer i Beyonder, som utvikler batterier med norsk sagflis som innsatsfaktor.
I desember 2020 hentet Beyonder 125 millioner kroner til utvikling av sin batteriteknologi.
Med på finansieringen var både Equinor, DSD og Arendals Fossekompani.
Siden har eierne har støttet selskapet med mer kapital, og totalt har Beyonder hentet inn rundt 300 millioner kroner. I tillegg kommer betydelige tilskudd fra virkemiddelapparatet.
Nå viser Kvernstuen og finansdirektør Kjetil Flesjå rundt i det som er batteriselskapets nye kontorer på Forus utenfor Stavanger.
Designmessig har lokalene flere fiffige løsninger. To møterom er utformet som hytter med gress på taket, et annet er sylinderformet, som en tunnel.
Bedriftens kjerne, der det teknologiske utviklingsarbeidet foregår, får Finansavisen bare se fra bak en glassvegg.
Beyonder
| (Mill. kr) | 2020 | 2019 |
| Driftsinntekter | 0,1 | 0,1 |
| Driftsresultat | −26,6 | −6,7 |
| Resultat før skatt | −26,8 | −6,8 |
| Årsresultat | −26,8 | −6,8 |
Eiere: Svein Kvernstuen (17,8 %), Equinor (14,0 %), Austigard-familien (10,8 %), Tore Gjedebo (8,5 %), DSD (6,2 %), andre (42,7 %). |
– Har investert 80 millioner
– Høsten 2020 hadde vi noen store visjoner og tanker. I dag produserer vi battericeller basert på egen teknologi. Vi har investert 80 millioner kroner i det vi kaller en innovation line, altså et pilotanlegg, sier Kvernstuen.
Beyonders battericeller er nå under uttesting hos ulike kunder.
– Vi jobber med Midwest, en indisk aktør innenfor gruveindustri og elektrifisering av indiske transportløsninger. Vi jobber også med elektrifisering av anleggsmaskiner, busser og to- og trehjulinger, altså tuk tuk-er, sier Kvernstuen.
Tuk tuk er motorsykkeldrosjer som det finnes millioner av i Afrika og Asia.
– Battericellene som lages og produseres er i full størrelse, men produksjonskapasiteten ved de første produksjonslinjene er foreløpig liten, legger han til.
I tillegg til investeringene på Beyonders egen kjøl bygger eiendomsselskapet Stokkamyrveien 30 et nytt industribygg ved siden av.
Selskapet eies 50/50 av Håkull Eiendom og Futurum, investeringsselskapet til familien Austigard.
Beyonder skal leie bygget. Inni kommer en scaleup production line.
En fullskala batterifabrikk er imidlertid under planlegging. Den kommer på Haugaland Næringspark, som er Norges største ferdigregulerte industritomt, øst for Haugesund.
Ny batterigenerasjon
Beyonder tilhører en ny generasjon batteriaktører her til lands.
Freyr er børsnotert i New York og er i gang med å etablere produksjon av battericeller i Mo i Rana.
En annen aktør er Morrow, som ifølge Kvernstuen hverken er konkurrent eller rival.
– Var det et nederlag for Beyonder at Nysnø og andre investorer satset på Morrow og ikke dere?
– Dette er strålende nyheter for norsk batteriindustri. Det viser at batteriproduksjon i Norge er attraktivt som investeringsobjekt, svarer han, og understreker at Beyonder ikke konkurrerer med Freyr eller Morrow. Vi har komplementære teknologier og diskutere samarbeid på flere områder, sier han.
– Det finnes rundt 50 batteriaktører, og vi er egentlig ikke i en konkurransesituasjon med noen, sier Kvernstuen.
Kapitaljakt på overtid
Allerede i 2021 var det planen at selskapet skulle hente mer penger. Så langt har det ikke skjedd.
– Vi vil ha med oss flere, og er i dialog med både finansielle og strategiske aktører. Det er gode dialoger, men vi merker at kapitalmarkedet er krevende. Konkurransen om kapitalen er tøff, særlig i og med at energimarkedet svinger, legger han til.
– Spesielt strategiske og internasjonale investorer bruker lang tid på å teste og verifisere teknologi. De fleste vil helst se at teknologien er field proven, sier Flesjå.
Årsregnskapet for 2021 er ikke sendt inn til Brønnøysund. Flesjå vil ikke opplyse nøkkeltallene, men opplyser:
– Tallene reflekterer et selskap i oppskalering uten kommersiell drift ennå, sier han.
– Hvor mye haster det å få ny kapital?
– Vi er alltid utålmodige. Ståa i kapitalmarkedene har forsinket oss litt i forhold til de planene vi hadde. Hadde vi hatt fri tilgang til kapital hadde vi nok hatt gassen enda mer i bunn. Men vi jobber med forskjellige spor og har god kontroll, svarer Kvernstuen.
