«Tiden kommer. Den går ikke fra oss», lærte Ivar Sund Fossum da han bodde i Nairobi i Kenya. Han så også den ukuelige livsoptimismen til afrikanerne, som de beholdt samme hvor mye som gikk imot dem.
– Alle bør ta seg en tur til Øst-Afrika for å få litt perspektiv på ting. Spesielt nordmenn, sier Fossum.
Han og kona dro sørover med eventyrlyst, optimisme og en tre måneder gammel datter. Grunnen var Fossums jobb med å selge gjødsel for Hydro i Afrika. Hans mål om å jobbe internasjonalt hadde båret frukter. I løpet av Kenya-oppholdet gikk familien fra tre til fire medlemmer.
– Vi dro hjem for å føde, og reiste tilbake igjen da datteren vår var tre uker gammel. Det krever litt guts.
– Og sier kanskje noe om deg som person?
– Ja, det tror jeg nok. Jeg ønsker å få til ting. Prosjektet til Nordic Mining er heller ikke risikofritt. Det var på ingen måte gitt at vi skulle få til det vi forsøkte, men nå er vi i ferd med å klare det.
Og det er grunnen til at vi sitter her, på et møterom i Vika Atrium. I mai fikk Nordic Mining driftskonsesjon fra Nærings- og fiskeridepartementet, som er den siste godkjenningen selskapet trenger for å kunne finansiere opp prosjektet og starte med gruvedrift i Engebøfjellet.
Like sterkt som stål
Det hele startet i 2006. Oljeselskapet Rocksource satt på noen små mineralrettigheter, og ville se på muligheten til å starte et nytt mineralselskap. Fossum hadde tidligere jobbet med både olje og mineraler i Hydro, og ble spurt om å se på en mulig forretningsmodell. Styreleder i Rocksource var Arve Johnsen, Statoils første sjef.
– Jeg skrev ned noen tanker, lagde et mulighetsbilde og en forretningsplan. Det ble starten på Nordic Mining.
Alder: 64 år.
Sivilstand: Gift, tre barn.
Stilling: Konsernsjef i Nordic Mining.
Aktuell: Nordic Mining fikk nylig en endelig godkjennelse av driftskonsesjonen.
Bakgrunn: Ulike roller i Norsk Hydro, direktør i Loke, partner i TeknoVekst, prosjektleder i Jacobsen Elektro.
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
At Norge tar innover seg EUs varsel om tilgang til kritiske mineraler, og at politikerne får øynene opp for industrimulighetene mineralene fører med seg.
Hva er din dårligste investering?
Jeg kjøpte en engelsk sportsbil, en TVR. Det var ingen god investering. Jeg er ingen bilentusiast, men kjøpte den likevel og solgte altfor tidlig.
Ferieturen du aldri glemmer?
Det må bli fotturene fra hytte til hytte i Jotunheimen, både sommer og vinter. Som gutt med far og bror, og senere med venner. De turene står igjen som de sterkeste ferieminnene for meg.
Hvilken bok vil du anbefale andre?
For noen år tilbake leste jeg «Dreams from my father» av Barack Obama. Den er godt skrevet og ga meg mye.
Er det noe du angrer på?
Jeg driver ikke noe særlig med angring, men jeg blir ydmyk for det jeg lærer underveis.
Bakteppe var EUs mineralpolitikk der mer produksjon av mineraler i Europa var en av pilarene. Europa bruker 20 prosent av verdens mineraler, men produserer kun tre.
– Hypotesen vår var at Skandinavia kan tilby mye av det vi kaller høyverdige industrimineraler.
De søkte råd hos eksperter og lagde en shortlist på hvilke mineraler som var spennende, både ut fra egenskap og strategi. Ganske raskt pekte forekomsten i Engebøfjellet seg ut. Bergmassene skjuler store mengder rutil som kan brukes til fremstilling av titan, som er et lettmetall med stor industriell betydning. Titan er blant annet like sterkt som stål, men nesten 50 prosent lettere. Nordic Mining sikret seg tilgang til fjellet i 2006, og startet prosessen med å få nødvendige tillatelser fra myndighetene.
– Vi satte oss et mål om drift i gruven innen 2012. Da følte vi at vi tok i.
Men det er altså først nå, i 2022, at de fysiske arbeidene er kommet i gang.
– Det å lage en helt ny gruve er ikke gjort på 30-40 år i Norge, så vi var klar over at det ville ta tid. Men vi hadde ikke sett for oss en sånn tidslinje.
Hard miljøkritikk
Fossum mener forvaltningen har virket utrygg og defensiv underveis, og dermed tatt større svinger enn nødvendig. I tillegg mener han prosjektet er blitt gjenstand for politikk og prinsipielle holdninger.
– Vi har et bra forvaltningssystem i Norge, men det er ikke alltid det får tillit og blir backet av politikerne.
– Hvordan da?
– Departementet tok over behandlingen, og vi måtte ut på evigvarende runder med tilleggsutredninger fra statsråder som ønsket å bruke anledningen til å trenere. SV sendte oss ut på en sånn runde på et tidspunkt, og da opplevde vi at den ene delen av regjeringen heiet som bare det, mens den andre sa full stopp. Det var en krevende opplevelse.
Et tidligere styremedlem hos oss forsøkte å lage en slags konkurrent
Siden 2006 har det vært mange ulike regjeringer fra både venstre- og høyresiden.
– Jeg hadde trodd at norske myndigheter skulle gripe fatt i EUs strategiske mål om mineralproduksjon litt mer begjærlig. Etter krigen i Ukraina er de politiske kreftene blitt enda sterkere og tydeligere.
Det er gruvens påvirkning på miljøet som har fått kritikken til å hagle. Deponering av avfallsmasser i Førdefjorden har vært det store stridstemaet.
– Vi var også skeptiske til den løsningen i starten, men kunnskapen vi har fått opp gjennom årene har gjort oss trygge på den. Sjødeponiet vil ha moderat og midlertidig påvirkning på naturen.
FASCINERT AV MINERALER: Ivar Sund Fossum ble kjent med mineraler gjennom jobben i Norsk Hydro. Nå ser han flere spennende muligheter for Nordic Mining. Foto: Ivan Kverme
Det er på langt nær alle enige i. Naturvernforbundet er blant dem som mener deponeringen vil føre med seg miljøgifter, mikroplast og kjemikalier som vil ramme livet i fjorden hardt. En klage på deponiet til ESA førte ikke frem.
– Alt er godkjent av myndighetene, og jeg opplever at de er like trygge som oss. Det finnes flere operative sjødeponier i Norge med gode resultater.
Fossum har stilt opp i debatter og skrevet leserinnlegg. En gang anklaget han Aftenposten for å drive miljøpropaganda.
– Av og til er det nødvendig med sterke ord. Vi har opplevd påstander som er direkte usanne, som at vi skal fylle opp hele fjorden og at det blir en økologisk katastrofe. Det er lett å tegne katastrofebilder som ikke har noe med virkeligheten å gjøre.
Det er ingen tvil om at prosjektet blir hyggelig for eierne
Simuleringsmodeller
Fascinert av fly og aerodynamikk dro Fossum til Trondheim for å bli ingeniør. Da masteroppgaven var levert og arbeidslivet ventet, oppdaget han hvor mange muligheter utdannelsen ga. Den første jobben ble i Hydro, der han drev med strømningsanalyser av gass for å kunne dimensjonere nye rørledninger for eksport av gass fra Norge til kontinentet.
– Vi lagde avanserte simuleringsmodeller der vi latet som vi var gassen i røret for å se hvordan den oppførte seg. Det var helt avgjørende for å sikre trygg eksport av gass.
Så gikk han videre fra olje- og gass til gjødsel, der han jobbet med råstoff og ble kjent med mineralindustrien.
– Det var spennende å se mineralmolekylene bli tatt ut av gruvene, for så gjennom en prosess bli til gjødsel som gjør at noe kan vokse et helt annet sted på jorden. Det er fascinerende verdikjeder som mineralriket har enormt mye av.
Så dukket Afrika-muligheten opp, og han skiftet beite fra råstoff og produksjon til salg og kunder.
– Hvordan stilte din kone seg til Afrika-planene?
– Hun er født i Teheran fordi faren jobbet der som veirådgiver, hun har kinesisk blod i årene og har bodd mye ute, så hun var ikke helt fremmed for en sånn mulighet. Men det er selvfølgelig mange spørsmål som skal besvares når du tar med små barn ut i verden.
Etter nærmere fire år dro de hjem igjen og slo røtter i Asker der Fossum vokste opp. Da takket han nei til et nytt utenlandsopphold og forlot Hydro til fordel for lederjobb i den lille softwarebedriften Loke.
– Etter en lang runde i industrien følte jeg behov for å jobbe med teknologi igjen.
Få dager igjen
Interessen for flyvende dingser er der fortsatt. Han omtaler seg som en habil modellflyver, og som pilot i paraglider får han også luft under vingene selv.
– Jeg holder sertifikatet vedlike sånn akkurat, men får dessverre altfor liten tid til det.
Terrengsykling på stier i marka får han gjort oftere. Han har også en fatbike i garasjen, men det blir for lett og gir for lite mestringsfølelse. Den ble brukt på snø i vinter da ryggen sa nei til å gå på ski.
Mulighetene er enorme for en ny mineralindustri i Norge
Men nå blir det nok lite tid til hobbyer de nærmeste ukene. Fossum har sagt at finansieringen til gruven på 250 millioner dollar skal være på plass innen første halvår.
– Mye ser lovende ut, for å si det sånn.
Nordic Mining offentliggjorde nylig en avtale med det japanske selskapet Iwotani Corporation verdt 200 millioner kroner. Japanerne skal kjøpe 20.000 tonn rutil årlig, og bidrar også med finansiering ved å gå inn på eiersiden.
– Vi har tilsvarende dialog med andre strategiske investorer.
– Det er ikke lenge igjen av første halvår?
– Nei.
– Men det kan fortsatt gå?
– Det er målet vårt, men vi er ikke herre over alt. Startskuddet med godkjennelse av driftskonsesjonen kom svært sent, og det er en krevende verden å skaffe finansiering i nå.
LITEN GJENG: Ivar Sund Fossum sitter med et knippe ansatte i et åpent landskap i Vika Atrium i Oslo. Nå starter oppbemanningen for å bygge gruven i Førde. Foto: Ivan Kverme
Ned tolv prosent
Nordic Mining har beregnet en levetid på gruven på 39 år. I løpet av perioden skal den ifølge årsrapporten for 2021 sørge for en samlet EBITDA på 2,1 milliarder dollar, rundt 21 milliarder kroner med dagens kurs, og forventede salgspriser har bare økt de siste månedene. Driftsoverskuddet er beregnet til 68 prosent.
– Økonomien er relativt robust, og det må den være med tanke på sykluser i priser og kostnader, sier Fossum.
– Men det er ingen tvil om at prosjektet blir hyggelig for eierne og forhåpentligvis for alle som jobber der.
110 faste ansatte skal drive gruven. I byggefasen skal det være et prosjektteam på 15 personer i Førde, der flere allerede er på plass. Planen er full gruvedrift fra 2024, og byggingen er delt opp i fire store kontrakter som er gått til norske selskaper.
– Tre av dem er ganske lokale, og det er vi stolte av. Med det skaper vi en hjørnesteinsbedrift helt fra byggingen.
– Med alle omveiene som er gått, har du vurdert å gi opp?
– Det er tungt med lange utsettelser, og å se målene man har satt seg ikke bli nådd. Samtidig har vi fått mye støtte underveis, fra lokalpolitikere, lokalsamfunn og aksjonærer. Det har gitt inspirasjon til å fortsette.
– Er du børsens mest tålmodige mann?
– Jeg opplever ikke meg selv som det. Vi er i en langsiktig bransje og må tenke deretter.
Nordic Mining-aksjen har ikke akkurat tatt av til tross for at driftskonsesjonen kom på plass. De tre siste månedene er den ned nesten tolv prosent.
Startet konkurrent
Det er av sine egne man skal ha det. I 2018 ble Arctic Mineral Resources (AMR) opprettet, med mål om å starte gruve i Engebøfjellet. Daglig leder og medgründer i selskapet er Tore Viana-Rønningen som var styremedlem i Nordic Mining fra 2011 til 2017, da han trakk seg fra styret med umiddelbar virkning.
– Et tidligere styremedlem hos oss forsøkte å lage en slags konkurrent, og tegnet en avtale med grunneiere på deler av forekomsten.
AMN gikk også rettens vei for å sikre seg rettigheter i fjellet, men tapte.
– Vi har fått slått fast at våre konsesjoner er gyldige, og at vi har rettigheter til alle mineralene i hele forekomsten.
– Hvorfor trakk Viana-Rønningen seg? Var det dårlig stemning?
– Det vil jeg ikke kommentere. Han var et styremedlem som var med på å utvikle prosjektet vårt i mange år.
Nær pensjonsalder
Råstoffet fra gruven i Førde blir eksportert, men Fossums langsiktige visjon er at Norge skal ta ett steg lenger verdikjeden og begynne å produsere titan-metall, ikke bare mineralkonsentratet som er tilfelle nå.
– Sånn som verden ser ut hadde det vært kjempespennende om Europa kan bli en strategisk leverandør av titan-metall, sier han.
– Kombinasjonen av norske mineralforekomster, tilgang på kraft og den metallurgiske kompetansen gjennom store selskaper som Yara, Elkem og Hydro gjør at mulighetene er enorme for en ny mineralindustri i Norge.
Fossum tar oss med inn på kontoret der han vanligvis sitter. Et stort bord danner et åpent landskap der en kollega og en innleid konsulent sitter og jobber. På plassen bak Fossum henger et portrett av ham tegnet av en ung sønn som nå er blitt 18 år. På de 16 årene som er gått før driftskonsesjonen kom på plass har Fossum rukket å nærme seg pensjonsalder med sine 64 år.
– Jeg nærmer meg den «gamle» grensen, men pensjonsalder er blitt et vagere begrep.
– For du har vel ikke tenkt til å gi deg nå?
– Det er mange ting som spiller inn, men nå er vi en veldig spennende fase.
– Etter å ha vært gjennom hele denne prosessen, er det ikke kjedelig å ikke lede selskapet når gruven faktisk er i drift?
– Sånne ting er ikke opp til meg, men jeg gleder meg til det skjer.