Emisjonståke henger over Komplett

Etter oppkjøpet av NetonNet står Komplett ovenfor en emisjon. To spørsmål henger over aksjen nå - når skjer det, og hvor stor blir den? 

PublisertPubl. 22. juni 2022 16:04 | OppdatertOppd. 23. juni 2022 11:43
Article lead
I KOMPLETT TÅKE: Stein Erik Hagen er største aksjonær i Komplett, og tok selskapet på børs i juni i fjor. Nå må selskapet hente penger, men de vil ikke si når det skjer. Foto: NTB

KOMPL

I februar ble det meldt at Stein Erik Hagen-dominerte Komplett hadde kjøpt sin svenske konkurrent NetonNet. Prislappen var på 3,8 milliarder kroner, og kjøpet ble til dels finansiert av et kortsiktig brolån på 1,5 milliarder. 

Lånet har løpetid på et år, og ledelsen i Komplett har meldt at det skal erstattes med kapital som vil innhentes ved en emisjon.

Da oppkjøpet ble kunngjort, het det i meldingen at utbyttepolitikken til Komplett skulle beholdes etter oppkjøpet. Dette har Komplett derimot gått tilbake på, da styret vedtok å holde igjen utbyttet for 2021 på 2,90 kroner pr. aksje. 

Det ble i stedet vedtatt at det etter dagens markedsforhold var i aksjonærenes beste interesse å heller bruke pengene til å finansiere lånet. Utbyttesummen på 310 millioner kroner skal dermed brukes til å redusere størrelsen på den kommende emisjonen.

Ikke villig til å spekulere

TUNGT: Analytiker Joachim Huse understreker at det er tunge tider innen varehandel. Foto: Pareto Securities

Pareto -analytiker Joachim Huse tør ikke å spekulere i verken tidspunkt eller størrelse på emisjonen.  

– Det er umulig å si når den kommer. Denne brofinansieringen utløper innen 12 måneder, så da vil det vel skje innen 12 måneder - med mindre de sikrer seg en annen type finansiering.

Vedrørende styrets valg om å holde tilbake utbyttet, mener Huse at det var det fornuftige å gjøre, gitt omstendighetene. 

– Isolert sett vil ingen rope hurra når utbyttet forsvinner, men det kan tyde på at det har vært en fornuftig avgjørelse. Det har tidligere vært knyttet spørsmål til finansieringen av oppkjøpet, og om det var den beste strukturen, sier Huse. 

– Det er klart at jo lavere aksjen fallen, desto dyrere blir det for Komplett å utstede nye aksjer, og desto mer utvannende blir det for de eksisterende aksjonærene.

– Burde man vente med å kjøpe aksjen?

– Det kan jeg ikke svare på akkurat nå.

Kraftig kursfall

Tirsdag 21. juni var det ett år siden noteringen av Komplett. Fra noteringskursen på 60 kroner har aksjen nå falt til rundt 20 kroner. Huse forklarer at konsumenter den siste siden har brukt mindre penger på å handle diskresjonære varer, og velger heller å prioritere pengene sine på eksempelvis ferier. 

– Komplett har vært helt åpne på at det er veldig tungt i B2C-segmentet om dagen. Vi så dette senest med XXL som kom med resultatvarsel forrige uke, sier Huse. 

Tross hardt vær fra start og kraftig fall siden notering, har analytikerne tro på aksjen fremdeles. I tillegg til Huse i Pareto, har analytikerne i ABG Sundal Collier og DNB også klokkeklare kjøpsanbefalinger på Komplett-aksjen. Gjennomsnittlig kursmål i meglerhusene er på 53 kroner. 

Markedet styrer

ALT ETTERSOM: Konsernsjef i Komplett, Lars Olav Olaussen, sier tidspunkt og størrelse på emisjonen vil vurderes ut fra markedssituasjonen. Foto: Iván Kverme

– Finansieringsforholdene i kapitalmarkedene vil være avgjørende for når og hvor mye egenkapital vi vil hente inn, sier konsernsjef Lars Olav Olaussen i Komplett.

Olaussen sier selskapet er komfortable med betingelsene på brofinansieringen, og at de vil bruke løpetiden på å finne en løsning. 

– Vi bruker fleksibiliteten vi har gjennom brolånet til å finne en god og langsiktig løsning som hensyntar verdiskapingen til aksjonærenes beste. Som kommunisert i en børsmelding 10. mai vurderer vi en kombinasjon av lån og egenkapital for refinansieringen, sier han. 

Lock-up-perioden er ute

Fra aksjeprospektet fremkommer det at selskapets styre og primærinnsidere var pliktige til å beholde aksjene sine i ett år fra noteringsdagen. Denne lock-up-perioden utløp onsdag 22. juni. 

Dette har derimot ingen innvirkning på emisjonstidspunktet, ifølge Olaussen. 

– Tidspunktet for refinansiering av brolånet har ingen sammenheng med lock-up-avtalene, sier han.