PublisertPubl. 1. jul. 2022 20:00 | OppdatertOppd. 1. jul. 2022 20:55
Lesetid: 3 minutter
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Foto: NTB
Det skal satses enormt på batterifabrikker i Norge, og vi har antatt at staten vil spille en stor rolle. Så generøs vil staten være, har vi tenkt, at det må bli rom for Hegnars batterifabrikk også (vi får se).
Første hinder er nå passert. Til den første store batterifabrikken i Mo i Rana, som skal bygges av New York-noterte Freyr, vil ved næringsminister Jan Chr. Vestre (Ap) gi lån og lånegarantier på 4,7 milliarder kroner. Dette vil gi puslete 600 nye arbeidsplasser.
La de private ta risikoen. Hele batterieventyret kan ta fyr
Statsråden mener det skrives «norsk industrihistorie», og han har «som en klar ambisjon at Norge skal bli en ledende nasjon innen hele batteriverdikjeden». Ikke mindre enn 60 milliarder kroner tenker Vestre seg skal bli investert i batteriproduksjonen frem mot 2025.
Og staten skal bli den store spilleren. Men, sier statsråden, ikke alle skal få penger. «Bare de beste prosjektene skal få risikoavlastning. Statens bidrag er å få fart på utviklingen.»
Det er her det skurrer litt for oss. At Norge skal bli en stor og ledende batterinasjon er ikke umulig, men det er hele tiden snakk om hvor mye staten skal sprøyte inn i batterifabrikkene.
Nå kom den første sjekken på 4,7 milliarder kroner via Eksfin.
Hvor mye de private investorene skal inn med, får vi ikke vite. I et batteriprosjekt i Arendal, hvor smarte Bjørn Rune Gjelsten er med, heter det at fabrikken skal koste 20 milliarder kroner, hvorav investorene skal bidra med 1 milliard kroner. Er ikke det litt lite?
At staten bidrar med 4,7 milliarder kroner i den første fabrikken, Giga Arctic, i Mo i Rana, får ledelsen til å si at det skal komme mange flere batterifabrikker. Dette kan de i Mo i Rana.
Statsråd Vestre snakker begeistret om at denne nye industrien skal sysselsette «titalls tusen personer og omsette for 90 milliarder kroner innen 2030».
Fabelaktig. Men er statsråden litt batterigal?
Hvem er konkurrentene, hvor er konkurrentene og er det nok villig privat kapital i Norge til alle disse batterifabrikkene? Eksempelet fra Arendal er ikke oppløftende.
Freyr-aksjen har falt fra 11 til 6 dollar i år. Et lite varseltegn?
Ledelsen i Freyr snakker om hvor mye lånekapital de har «identifisert og statens bidrag til den første fabrikken kan nok bidra til at det blir mer.
Vår bekymring er at staten her skal bygge noen kjempebobler. Det blir ikke billigere å låne penger fremover, og ingen har fortalt hvorfor vi skal bli så gode på batterier.
Men, og det er poenget, hvis private investorer satser og tar risikoen, så er det helt greit.
Den batterigale statsråden kan være ute om tre år (etter valget), tilbake til sin egen møbelfabrikk i Eidskog, mens staten låner ut og garanterer titalls milliarder kroner til batteriproduksjon.
Sammenlignet med dette blir statens engasjement i SAS bare blåbær.
17 milliarder til den første fabrikken skal gi 600 arbeidsplasser. Flere blir det ikke i fabrikk to og tre og fire. 40 milliarder kroner vil Freyr investere i Mo i Rana.
Vår bønn til Vestre: La de private ta risikoen. Hele batterieventyret kan ta fyr.
Det er ikke nok som Vestre gjør, å vise til at Norge angivelig har de mineralene som trengs, battericelleaktører, anlegg for resirkulering av brukte elbilbatterier og at vi er ledende på elbilladere. Uten private som satser stort med egne penger, kan dette bli en skikkelig nedtur om bare få år.
