Det ropes «finanskrise» i pengemarkedet. Rentemarkedet har skutt til himmels, og kredittspreadene har økt kraftig på toppen. Det har sendt kursene på obligasjoner og hybridkapital til bunns for gjeldstyngede selskaper som Ivar Tollefsens Heimstaden.
Investorer krever stadig mer betalt for å kjøpe gjeld til Heimstaden, og det har gitt utslag i kursen på preferanseaksjene som er børsnotert i Sverige. På under en måned har kursen falt fra 29 til 19 kroner. Det har sammenheng med ville tilstander i rentemarkedet.
Lave kuponger, men…
For når Ola og Kari har fått brev fra banken som krever lånerenter på over 2 prosent på flytende lån, har renten investorene krever for lånene til boligkonge Ivar Tollefsens Heimstaden skutt til himmels.
Heimstaden har nemlig betydelig finansiering i obligasjonsmarkedet i ulike former. Det er hybridkapital og det er obligasjonslån. Obligasjonslånene har ulike risikoklasser, løpetid og konverteringsmulighet.
Finansavisen har hentet ut oversikter over Heimstaden-lånene som er utstedt. Lånene har faste kupongrenter på nivåer fra 1 prosent, eller til og med lavere enn det, og opp til fire-fem prosent.
… høye yielder
Det som ikke er fast er hva investorer krever av avkastning når de kjøper og selger disse obligasjonene mellom seg. Investorene har krevd høyere avkastning, og følgelig har kursene på obligasjonene måttet komme ned.
En oversikt over Heimstaden-obligasjonene ved utgangen av forrige uke viser at et usikret konvertibelt hybridlån på 300 millioner euro er det som yielder høyest. En kurs på 60,50 gir en yield til forfall på 13,59 prosent eller en 23,21 prosent til første konverteringsmulighet i oktober 2026.
Et senior usikret lån på 350 millioner euro yielder 11,1 prosent til forfall i mars 2026. Omtrent tilsvarende yielder et lån på 400 millioner euro med forfall mars 2027.
En rekke andre Heimstaden Bostad-obligasjoner med hovedstol 5-6-800 millioner euro yielder mellom 8 og 9 prosent. Det er lån som står bakerst i køen, såkalt junior usikrede konvertible lån.
… men ikke finanskrise
Selv om det ropes etter finanskrise i deler av markedet, er ikke kredittstrateg Thomas Eitzen i SEB enig i den slutningen.
– Mye av yieldutgangen kommer fra økningen i det generelle rentenivået. Dette påvirker alle obligasjoner ettersom de har fast rente, og har ingenting med selskapene å gjøre, sier han.
– Noe kommer fra at markedet ser på eiendom som en utsatt aktivaklasse med tanke på renteøkninger, sier Eitzen.
Finansavisen har grepet tak i en ferierende kredittstrateg, slik at han ikke har forholdet mellom de to komponentene i hodet.
– Men jeg vil tippe at det meste av økningen kommer fra renteswappene, og ikke kredittspreaden, sier Eitzen.
– Ergo er det ikke finanskrisetilstander, sier han.
