Mørke skyer henger over norsk økonomi. De fleste har fått kjenne det på lommeboken de seneste månedene. Etterdønningene av pandemien kombinert med invasjonen i Ukraina har ført til skyhøye priser, urolige finansmarkeder og en usikker fremtid i vente. Får vi snart oppholdsvær?
Hva sier de fremste ekspertene om utviklingen i norsk økonomi de kommende årene? Her får du svarene.
Finansavisen har snakket med investorer, forvaltere, strateger og økonomer. De tar for seg hva som vil skje med inflasjonen, renten, boligprisene og aksjemarkedet.
Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken
Vil inflasjonspresset avta, eller kan vi få et tiår med høy inflasjon?
– Vi venter at inflasjonspresset vil avta fra og med neste år, men venter at prisveksten vil være over inflasjonsmålet på 2 prosent i flere år frem i tid. Kjerneinflasjonen ventes å øke ytterligere i løpet av høsten. Vi ser allerede at en rekke råvarer har begynt å falle i pris, men lønnspresset er sterkt og vil bidra med å presse opp prisene her hjemme. Det er fullt mulig at vi får en like høy årlig vekst i kjerneinflasjonen neste år som i år.
Norges Banks prognose tilsier at styringsrenten øker til rundt 3 prosent frem mot sommeren neste år. Treffer det?
– Vi tror Norges Bank vil heve renten til en topp på 2,75 prosent neste år, men at de ikke rekker den siste hevingen opp til 3 prosent. Norske husholdninger er rentesensitive, og når renten kommer over normale nivåer ventes det å merkes betydelig i nordmenn sin lommebok.
Boligprisene har steget over 8,8 prosent siden starten av 2022. Hva vil skje de neste to årene?
– Vi venter at boligprisene vil falle neste år et sted mellom 1 til 2 prosent, målt gjennomsnitt år mot år. Renten vil i løpet av høsten komme opp til normale nivåer og virke mer innstrammede enn det den har gjort hittil i år. Høyere rente vil svekke norske husholdninger sin kjøpekraft når en skal by på bolig. Samtidig tror vi nedsiderisikoen er begrenset; det kommer av en begrenset tilbudsside i boligmarkedet, i tillegg ventes lønnsveksten å være høy, noe som bidrar med å begrense fallet. Tidligere har vi sett at pengepolitikken virker asymmetrisk på boligpriser hvor rentenedsettelse booster boligprisene mer enn rentehevinger bidrar med å kjøle de ned.
Hvor lenge tror du børsuroen vil vare? Hvem blir taperne, og hvem blir vinnerne på Oslo børs det neste året?
– Her henviser jeg til Halfdan Grangård som kommenterer aksjemarkedet:
– Jeg tror at uroen blant investorer kan vedvare en stund til, og er knyttet til usikkerhet rundt de pengepolitiske utsiktene og faren for økonomisk resesjon. Gitt at aksjemarkedene har korrigert betydelig allerede, tror jeg at en ytterligere kraftig korreksjon mest sannsynlig vil utløses av resesjon. Det er ikke vår hovedforventning, men sannsynligheten for dette utfallet har trolig økt.
– Med høyere renter, er dette et miljø hvor selskaper innen finans kan gjøre det bra gitt at vi unngår resesjon. Jeg ser også for meg at det vil være betydelig usikkerhet rundt den globale tilbudssiden i energimarkedene også fremover, noe som kan støtte energiselskapene på Oslo Børs. Med høyere renter og usikre investorer, ser jeg for meg at den mer «spekulative» delen av selskapene som gjerne omtales som vekstselskaper, hvor mye av den forventede inntjeningen ligger langt frem i tid og er usikker, fortsatt vil kunne slite den nærmeste tiden.
Morten Astrup, investor og arbeidende styreleder i Storm Bond Fund
Vil inflasjonspresset avta, eller kan vi få et tiår med høy inflasjon?
– Det er allerede en rekke råvarer som har falt betydelig i pris den siste tiden. Det sammen med at eiendomsprosjekter er lagt på is selv i rike land som Norge og Sveits, viser at høyere priser allerede har lagt en solid demper på etterspørselen som igjen vil føre til et fall i inflasjonen de neste 6 månedene. En gasskrise i Europa kan dog føre til at vi både får høy inflasjon og resesjon samtidig, i alle fall de neste 12-24 månedene. Hva som skjer etter det avhenger av om geopolitiske forhold gjør at verdenshandelen over tid reverseres, noe jeg har liten tro på i øyeblikket.
Norges Banks prognose tilsier at styringsrenten øker til rundt 3 prosent frem mot sommeren neste år. Treffer det?
– Det tror jeg er sannsynlig, og priset inn i rentemarkedet allerede.
Boligprisene har steget over 8,8 prosent i 2022. Hva vil skje de neste to årene?
– Med en rente rundt 3 prosent og en skyhøy strømpris tror jeg flere vil kjøpe bolig først etter at de har solgt den forrige og bli boende lenger hjemme. Samtidig blir det lavere tilbud av boliger nå som mange prosjekter legges på is som følge av økte priser. Jeg tror det blir kjøpers marked i de fleste områder de neste 12 måneder, men så kan vi få en økning spesielt i Oslo som følge av lavere tilbud og lange renter som trolig topper ut mellom 3 og 4 prosent på grunn av lavere aktivitet.
Hvor lenge tror du børsuroen vil vare? Hvem blir taperne, og hvem blir vinnerne på Oslo børs det neste året?
– Fokuset nå ut august er i hovedsak på selskapstall som hittil har overrasket positivt i forhold til markedets avmålte forventninger. I september er det høysesong for kapitalinnhenting etter ferien samtidig som markedsfokuset går over til makrobildet, som ikke ser spesielt lystig ut. For min del setter jeg en knapp på oljeservice og bilfrakt det neste året etter 8-10 år med investeringstørke. Deler av porteføljen sikres med indeks-short i OBX indeksen. Jeg tror de neste 12 månedene blir volatile uavhengig av bransje, men jeg tror selskaper som selger sportsutstyr og byggevarer kommer til å gjøre det dårlig.
– Børsutviklingen styres i stor grad av hvor mye kapital sentralbankene velger å trekke ut av markedet, og etter at USA hadde den dårligste starten på året siden 70-tallet tror jeg vi vil se en mindre aggressiv sentralbank i USA utover høsten. Det vil hjelpe børsen også i Norge.
Jeg tror selskaper som selger sportsutstyr og byggevarer kommer til å gjøre det dårlig.Morten Astrup
– Et eksempel er Gram Car Carriers, som handles på bare 3 ganger inntjeningsestimatet for 2023 og en 40 prosent rabatt til verdijustert egenkapital. Selskapet blir trolig kjøpt opp dersom ikke aksjemarkedet vil sette riktig pris på kontantstrømmen. Tidligere i juli forlenget Gram en skipskontrakt med Zim i fem år med en EBITDA-margin på rundt 80 prosent. Gram har som strategi å utbetale en stor del av kontantstrømmen i utbytte fremfor å investere i nybygg.
– Et annet eksempel er riggselskapet Valaris, som eier 53 rigger med en snittalder på rundt 13 år, inkludert 16 flytere med en snittalder på bare åtte år. Null netto rentebærende gjeld og en markedsverdi på bare 3 milliarder dollar gjør selskapet interessant for dem som ønsker å kjøpe rigger på børs. Valaris vil nok med tiden ta opp gjeld for å betale utbytter og kjøpe tilbake egne aksjer.
Marius Borthen, grunnlegger og eier av Blueberry Capital
Vil inflasjonspresset avta, eller kan vi få et tiår med høy inflasjon?
– Jeg synes det er umulig å spå langt frem i tid, men på kortere sikt, si de neste seks månedene, er det veldig mye som tyder på at inflasjonen vil avta betydelig. Råvareprisene har kommet mye ned fra toppnivå, og globalt sett er det ikke lenger like mange flaskehalser i leverandørkjeden. I tillegg holder flere land på å gå inn i en resesjon.
Norges Banks prognose tilsier at styringsrenten øker til rundt 3 prosent frem mot sommeren neste år. Treffer det?
– Gitt svaret over tror vi at risikoen er på nedsiden her, selv om vi tror dette påvirker de lange rentene mest.
Boligprisene har steget over 8,8 prosent i 2022. Hva vil skje de neste to årene?
– Boligprisene flater ut fordi bankene blir mer restriktive og husholdningene mindre risikovillige. Hyttemarkedet vil nok få seg en knekk, drevet av en stor iver for å reise til utlandet, høyt tilbud av hytter og forholdsvis dyre priser.
Det kan gå greit, men det kan også gå skikkelig dårlig.Marius Borthen
Hvor lenge tror du børsuroen vil vare? Hvem blir taperne, og hvem blir vinnerne på Oslo børs det neste året?
– Jeg tror risikoen er på nedsiden frem mot jul, men utfallsrommet er mye større enn på lenge. Det kan gå greit, men det kan også gå skikkelig dårlig. Jeg tror man ikke skal ta de største veddemålene før man får avklart hvor realøkonomien, lange renter, FEDs innstrammingspolitikk og Europas energikrise tar veien.
– Jeg ville derfor brukt aksjepengene på å kjøpe en nordisk og en global indeks og snittet kjøpene over tid. Det vil si kjøpe en fjerdedel annenhver måned. Så kan man heller ta større enkeltbets når man er mer sikker på utviklingen igjen. Eller som Gordon Gekko uttaler: I don't throw darts at a board. I bet on sure things. Read Sun-tzu, The Art of War. Every battle is won before it is ever fought.
Oddmund Berg, makroanalytiker i DNB Markets
Vil inflasjonspresset avta, eller kan vi få et tiår med høy inflasjon?
– Vi tror inflasjonspresset vil avta. For det første skal det mye til for at den prisstigningen som har vært til nå gjentar seg. En utflating av prisene på det høye nivået de er nå, vil rent teknisk innebære et fall i inflasjonspresset. Uten ytterligere inflasjonsdrivende sjokk, vil inflasjonspresset komme ned. Samtidig må vi huske at prispresset som stammer fra pandemien, leveranseproblemer og krigen i Ukraina trolig ikke har fått fullt gjennomslag i norske konsumpriser ennå. Det er derfor naturlig å se for seg at inflasjonen skal stige litt til før den begynner å avta.
– Jeg synes det er vanskelig å se for seg at vi skal få et helt tiår med inflasjon på de nivåene vi har nå. Prispresset spiser opp kjøpekraften og tar etter hvert lurven av etterspørselen. Det må derfor svært sterk lønnsvekst til om inflasjonen skal holde seg oppe. Med innstrammingene vi ligger an til å få fra sentralbankene vil det bli noe svakere vekstutsikter fremover, trolig vil arbeidsmarkedet kjølne og lønnsveksten bli moderat slik at inflasjonen kommer ned igjen. Det kan godt tenkes at vi vil ligge med inflasjon over Norges Banks inflasjonsmål i noen år, men det er stor forskjell på 3 og 8 prosent – hva definerer du som høy inflasjon?
Norges Banks prognose tilsier at styringsrenten øker til rundt 3 prosent frem mot sommeren neste år. Treffer det?
– Jeg synes prognosen til Norges Bank virker ganske rimelig, men det er klar opp- og nedsiderisiko til denne banen. På oppsiden kan det nevnes at Norges Bank fort kan overraskes av styrken på prispresset på kort sikt, samt hvor sterk lønnsveksten blir. Om de bommer her, vil det kunne bli nødvendig å stramme inn ytterligere. Motsatt tror jeg det er betydelig nedsiderisiko på forbruksanslaget. Med høyt forgjeldede husholdninger, rentehevinger og fortsatt prisvekst, tror jeg forbruksveksten vil kunne få seg en kraftigere støyt gjennom vinteren enn Norges Bank legger til grunn. Det vil i så fall gjøre at veksten dabber av og ledigheten kan begynne å stige raskere enn ventet. Da vil det være naturlig å gå noe mer forsiktig frem med rentehevingene i første halvår 2023 enn lagt til grunn i prognosebanen.
Boligprisene har steget over 6,3 prosent de siste tolv månedene. Hva vil skje de neste to årene?
– Vi tror på en ganske moderat boligprisvekst i årene som kommer. Det er naturlig å legge til grunn at høyere rente og strammere husholdningsbudsjetter vil resultere i en svakere etterspørsel etter bolig, og dermed lavere prisvekst. Hva som skjer på tilbudssiden har også betydning, men ser ikke ut til å bidra til å dempe prispresset kraftig akkurat nå. Fra et aggregert nivå, har husholdningene i Norge fortsatt ganske stor fleksibilitet i budsjettandelen som benyttes til bolig versus annet forbruk. Det kan derfor tenkes at gjennomslaget fra renteøkninger til boligpriser ikke blir så kraftig som mange frykter.
Hvor lenge tror du børsuroen vil vare? Hvem blir taperne, og hvem blir vinnerne på Oslo børs det neste året?
– Børsene har allerede falt mye så langt i år samtidig som pengemarkedene har gått fra å forvente lave renter lenge, til å prise inn de annonserte rentehevingene. Dette, sammen med resesjonsfrykten, er nok hoveddriverne av fallet så langt. Det er naturlig å tenke seg at resesjonsfrykten kan holde grep om markedene en stund til, mens perioden hvor vi har gått fra svært stimulerende til mer innstrammende pengepolitikk er i ferd med å fase over.
Erica Dalstø, sjefstrateg i SEB
Vil inflasjonspresset avta, eller kan vi få et tiår med høy inflasjon?
– Inflasjonen i Norge har ennå ikke nådd toppen, og vi venter økt inflasjonspress til høsten. Men i tråd med forventningene blant våre handelspartnere, ventes inflasjonen å avta de neste årene. Avtagende tilbudsproblemer globalt, lavere prisøkninger på energi og dempet etterspørsel når renteøkningene begynner å bite på vil bidra til lavere inflasjon. Men det er sannsynlig at inflasjonen fortsatt vil være på et høyere nivå de neste tiårene sammenlignet med forrige periode. Norges Bank selv tror ikke at kjerneinflasjonen vil være tilbake på 2 prosent-målet før i 2027.
Norges Banks prognose tilsier at styringsrenten øker til rundt 3 prosent frem mot sommeren neste år. Treffer det?
– Jeg tror ikke at styringsrenten kommer opp i 3 prosent, men heller at Norges Bank holder seg rundt 2,5 prosent. Norges Bank undervurderer trolig husholdningenes sterke rentefølsomhet, det vil si at de raske og store renteøkningene som kommer i år ønsker å dempe etterspørselen mer enn det som var basert på deres prognoser, noe som sikrer at det ikke er behov for å heve renten da mye som sentralbanken nå ser etter en.
Boligprisene har steget over 6,3 prosent de siste tolv månedene. Hva vil skje de neste to årene?
– Boligprisene er blitt rammet av historisk lave renter og lite tilbud. Boligprisveksten ventes å avta fremover, blant annet fordi tilbudet normaliseres, men hovedsakelig som følge av at det blir dyrere å finansiere med stigende lånekostnader. Et fortsatt sterkt arbeidsmarked kan sikre at en stor korreksjon i boligprisene kan unngås.
Hvor lenge tror du børsuroen vil vare? Hvem blir taperne, og hvem blir vinnerne på Oslo børs det neste året?
– Økende inflasjon og sentralbankenes sterke respons, både i form av renteøkninger og ved uttak av likviditet, tynger aksjemarkedet. Vi må nok få et tydelig signal om at inflasjonen har nådd toppen, og at sentralbankene derfor går litt mer forsiktig frem, for at uroen skal avta. Dette er nok mer en spørsmål for 2023 enn i år.
Kristian Tunaal, seniorforvalter i Alfred Berg Kapitalforvaltning
Vil inflasjonspresset avta, eller kan vi få et tiår med høy inflasjon?
– Vi får neppe et tiår med høy inflasjon som på 60 og 70-tallet. Da bygget inflasjonen seg opp over mange år, nå kom den ganske plutselig. Årsaken denne gang ligger sannsynligvis i en kombinasjon av tilbuds- og etterspørselsside, hvorav det første skyldes enkelthendelser og det andre kan styres med rente og finanspolitikk.
Norges banks prognose tilsier at styringsrenten øker til rundt 3 prosent frem mot sommeren neste år. Treffer det?
– Meget utfordrende å prøve å gjette bedre enn Norges Bank på hva Norges Bank velger å gjøre.
Boligprisene har steget over 6,3 prosent de siste tolv månedene. Hva vil skje med boligprisene de neste par årene?
– Ganske avhengig av spørsmålet ovenfor. Og det vil være store regionale forskjeller.
Hvor lenge tror du børsuroen vil vedvare? Hvem blir taperne, og hvem blir vinnerne på Oslo børs det neste året?
– Vi har allerede hatt en korreksjon, og forventningene er allerede kommet godt ned. Da blir det neppe nok en korreksjon, særlig ikke når selskapene fortsetter å levere gode tall. Vi tror vinnerne blir i sektorene energi, mat og kanskje finans.
