Forrige uke skrev Finansavisen at Telenor-aksjonærene har gitt Sigve Brekke 100 millioner – og fått null i avkastning tilbake etter han tok over som konsernsjef. Selskapet pekte da på tunge investeringer og tap knyttet til Myanmar som årsaken til den svake utviklingen.
Forvalter Jan Petter Sissener er én som har latt seg provosere. For ham var det totalt uaktuelt å investere etter at Brekke tok over som konsernsjef.
– Det er nokså populært i finanskretser i Oslo å mene at Telenor-ledelsen er svak, sier DNB Markets-analytiker Frank Maaø, som har dekket Telenor i en årrekke.
Han mener det blir for enkelt å bedømme aksjen fremover basert på gale beslutninger som ligger langt tilbake i tid, samt eksterne faktorer selskapet har begrenset kontroll over.
– Gått på smeller
Maaø erkjenner at Telenor har fattet en del kritikkverdige beslutninger historisk. Den største, som han mener var en økonomisk katastrofe, var investeringen i India der de tapte over 30 milliarder. Det ser man rester av fortsatt i regnskapene, sier han.
– Telenor har historisk gått på smeller i alle de asiatiske landene de er inne i på grunn av et mer og mer krevende regulatorisk og politisk miljø. Tapet av virksomheten i Myanmar, som følge av kuppet der, var et ekstremt eksempel på dette, sier Maaø.
– Jeg har vært blant dem som har argumentert for at Telenor søker seg ut av Asia, men på en mest mulig verdiskapende måte. Vi tror at selskapet jobber for dette og har gjort det en stund allerede, selv om de ikke står på torget og roper at alt er til salgs. Fusjonsforslagene i Thailand og Malaysia er eksempler på dette, fortsetter han.
TMT Finance skrev nylig at Telenor er i prosess for å selge seg ut av Pakistan, et land de i praksis allerede har sluttet å allokere kapital til utover et absolutt minimum, på grunn av den økonomisk-politiske risikoen.
– Vi tror aksjen har en betydelig oppside fra disse nivåene, men det krever at ledelsen tar ut det potensialet som ligger i virksomheten og realiserer verdiene i Asia, sier Maaø.
Snøen som falt i fjor
Maaø mener mange kun ser på trenden i inntjeningen per aksje (EPS) i Telenor som har falt lineært helt siden pandemi-utbruddet i mars 2020, og så ekstrapolerer denne.
– De fleste grunnene til fallet i EPS har spilt seg ut. De mistet Myanmar som følge av kuppet, og det andre er pandemien. Konsekvensen av at folk har reist mindre har rammet Telenors roaming-inntekter i Norden, men fremfor alt svært hardt i Asia. Totalt gikk det bort 2 milliarder i høymargin-inntekter, men her er det bare oppside igjen nå som folk har begynt å reise igjen.
Maaø trekker også frem erstatningen av kobbernettet med fiber som en grunn til den svake utviklingen.
– Erstatningen av kobber med fiber har gått noe saktere enn ventet, delvis på grunn av komponentmangel, og har også vært svært kapitalkrevende i form av investeringer man gjør en gang hvert hundrede år, for å si det litt tabloid. De mistet én milliard i inntekter som følge av nedleggelsen, men de inntektene er nå gått i null og vil bli erstattet fremover av besparelser på driftskostnader og fallende investeringer.
– Man graver ikke fiber til huset ditt to ganger, men det er det aksjen priser inn, sier han.
– Inflasjon, da særlig i form av høyere energipriser i Norden og Asia, har imidlertid vært en kilde til fortsatt motvind for resultatene til selskapet. Det er selvsagt en fortsatt eksponering mot stigende energipriser, men mye av oppgangen vil imidlertid bli nøytralisert og reversert av prisøkninger, energibesparende modernisering av nettene i Norden samt en 10-års kraftkontrakt selskapet har inngått fra neste høst, sier DNB-analytikeren.
Viktig kapitalmarkedsdag
Han påpeker også at han synes at Telenor ikke har vært flinke nok til å styre kostnadsbasen sin det siste året.
– For noen år tilbake var de flinke til kutte kostnadene med rundt 3 prosent i året, men det har ikke vært like flinke til i 2022 ettersom de har brukt mer ressurser for å komme tilbake til vekst, samt å fusjonere virksomheter i Asia mens energiprisene har presset på. Nå er tiden kommet for å ta ut strukturelle gevinster, sier analytikeren.
– Den kapitalmarkedsdagen som kommer nå i september blir viktig å følge med på. Det viktigste for Telenor fremover blir å skape troverdighet rundt utbyttepolitikken sin, gjennom å vise hvordan kontantstrømmene for tiden er midlertidig lave og hva som skal til for å få dem opp igjen.
Her blir det avgjørende at selskapet får frem hvordan digitaliseringen og moderniseringen av virksomheten skaper gode muligheter til å nøytralisere inflasjonen de neste årene og normalisere kapitalintensiteten, i tillegg til hvordan de kan få jekket opp veksten.
Maaø sier at det er mulig for Telenor å øke inntektene og veksten gjennom økte priser.
– Inntektene og veksten kommer til å komme opp. Selskapet har vist at er det mulig å sette opp prisene. På kabel og TV så har prisene steget og jevnt, og nå ser vi tendenser til det samme i mobil i Norden. Her mener vi det blir avgjørende med konsolidering, særlig i Thailand hvor det kan bli betydelige synergier og jeg tror det skjer om ikke så alt for lenge, sier TMT-analytikeren.
