Energibransjen er i endring. De siste årene har vi stadig hørt om folk som forlater olje- og gassindustrien, enten frivillig eller ufrivillig, og prøver lykken i en helt annen bransje. Det snakkes om hva vi skal leve av etter oljen, hvor raskt vi skal omstille oss til nye energikilder og om det er riktig å lete etter mer olje.
På mandag begynner konferansen Offshore Northern Seas (ONS), også kjent som oljemessen i Stavanger, hvor blant annet Elon Musk vil være en av årets hovedgjester. Energiindustrien møtes for å diskutere endringer og fremtiden i bransjen. Og mens mange satser på solceller, havvind og hydrogen er det fortsatt noen som har troen på petroleumsnæringen. Dette er noen av nyvinningene i oljebransjen.
Fra tre til 40 ansatte på få år
I Hoffsveien i Oslo sitter André Backen bak et hvitt skrivebord. De moderne kontorlokalene har utsikt over Skøyen. På begynnelsen av 90-tallet var Backen en av gründerne bak dataspillselskapet Funcom. Nå bygger han opp Oliasoft og har rollen som adm. direktør. Over 60 personer er ansatt i selskapet, og 40 av dem er fordelt rundt i etasjen i Hoffsveien. Ingeniører, programmerere og data scientists.
Nye selskaper innen olje og gass
– De første to årene var vi bare tre stykker, sier Backen.
Han setter seg bak PC-skjermen. Åpner et program og begynner å vise en haug med beregninger, 3D-modeller og grafer. Det er dette han har bygget opp de siste syv årene. Oliasoft har laget en software til bruk i planleggingen av nye oljebrønner.
Det er liv i oljebransjen i NorgeAndré Backen
– Det bores 200 brønner i Norge hvert år, men treffprosenten er bare drøyt 25 prosent. De andre gangene er det bare vann. Vår software lager modeller som gjør at du kan planlegge brønnene på en sikker og effektiv måte. Det er masse matematikk og fysikk. Vi gjør det mulig å regne på veldig mange ulike brønner, for deretter å velge den som er best for prosjektet, forteller Backen.
Selskapet ble startet i 2015 og landet sin første kontrakt fire år senere. I dag har de flere store oljeselskaper på kundelisten.
– Vi signerte en treårskontrakt med Equinor i fjor høst. Nå kan vi regne på tusen brønner på én dag. Hvor er optimal plassering? Og det er helautomatisk. Skulle du gjort det manuelt, hadde du tatt én brønn i uken. Det er en enorm forskjell som du kan spare masse penger på. Vår software er kanskje dyrere enn det kundene bruker fra før, men det vil gi besparelser, mener Backen.
Programvareselskapet omsatte for 30,7 millioner kroner i fjor, og hadde et underskudd på 32 millioner. I 2020 var omsetningen på 14 millioner kroner.
– Nå har vi laget produktet og det har tatt flere år. Vi har fått noen kunder, men det er fremover veksten kommer til å skyte fart.
Vi vil bruke masse olje om 50 år ogsåAndré Backen
– Når kan dere gå i pluss?
– Vi går antakelig i pluss nå i siste kvartal i år, og mest sannsynlig vil vi være cash flow-positive fremover.
I tillegg til å jobbe med oljebrønner sikter Oliasoft seg inn mot andre markeder. Programvaren kan brukes både når det lages brønner til karbonlagring, og til geotermiske brønner i blant annet Tyskland.
– Verden må bli grønnere, og slik verden er nå må vi ha mer karbonlagring for å kutte utslipp. Men det må fortsatt bores på havbunnen for å lage mer lagringsplass for CO2, uttaler Backen.
– Så den dagen vi nedskalerer oljebransjen vil dere fokusere mer på karbonlagring?
– Ja. Det er riktig. Antall brønner vil fortsette å være veldig høyt. Og vi vil bruke masse olje om 50 år også. Man vil jo helt vekk fra olje, og mange mener det er veldig lett, men jeg er mer skeptisk til det.
Enn så lenge satser Oliasoft hovedsakelig på oljeselskapene og oljebrønner. Det langsiktige målet til Backen er å ha de aller fleste oljeselskapene i verden som kunder.
– Det er ganske realistisk. Det er liv i oljebransjen i Norge, altså.
Bruker kunstig intelligens på plattformene
– Nei, hva er planen vår fem år frem i tid? Verdensdominans, uttalte gründeren bak Solution Seeker, Vidar Gunnerud, til Finansavisen for to år siden.
Solution Seeker har utviklet en teknologi som benyttes på oljeplattformer. De bruker kunstig intelligens og maskinlæring for å hjelpe oljeselskaper med å effektivisere produksjonen av olje og gass, og dermed produsere mer.
Ved hjelp av sensorer lærer systemet seg hva som skjer på oljefeltet og hvordan ulike faktorer oppfører seg, som blant annet trykk, temperaturer og ventilinnstillinger på brønnene.
Selskapet startet i 2013 og har hatt blant annet Lundin, Equinor, Aker BP, OKEA og Wintershall på kundelisten.
I fjor omsatte Solution Seeker for 21 millioner kroner, med et resultat før skatt på 1,8 millioner.
Vil være på markedet om få år
I Olsvik utenfor Bergen startet selskapet Hydrotell opp for to år siden. Gründer Solveig Riisøen har erfaring fra oljebransjen, som reservoaringeniør i conocoPhillips i Stavanger, og har jobbet som rådgiver for selskapet Hydrophilic. Sistnevnte resulterte i datterselskapet Hydrotell som ble etablert høsten 2020.
– Vi er avhengige av energi. Og vi er fortsatt avhengige av olje og gass, så når vi først skal ta opp oljen må vi gjøre det på en god måte. Med bruk av vår teknologi vil man få en bedre forståelse av reservoaret og man kan ta bedre avgjørelser basert på denne informasjonen, som igjen gjør at man kan minimere forurensing med boring og produksjon, sier Solveig Riisøen, adm. direktør i Hydrotell.
Viljen til å investere i selskaper som er relatert til olje- og gassnæringen er nok redusert i forhold til bare få år sidenSolveig Riisøen
Hydrotell utvikler sensorer som skal plasseres nede i reservoaret og gi informasjon om hvor vannet befinner seg på feltet – det sier noe om hvor mye olje det er i brønnen.
– Hvis du vet hvor vannet er i forhold til brønnen, kan du planlegge produksjonen, og nye brønner kan plasseres mer fornuftig. Det er hovedgevinsten. En brønn kan koste om lag 200 millioner kroner å bore i Nordsjøen. Planlegger du mange brønner på steder med mye vann er det en veldig stor utgift for operatøren. Å bore brønner som ikke er nødvendige er heller ikke bra for miljøet. Ved hjelp av vår teknologi kan man plassere brønnene på en mer optimal måte og få ut mer av ressursene, forklarer Riisøen.
I 2020 fikk Hydrotell støtte fra Innovasjon Norge, og i fjor startet Hydrotell et toårig prosjekt med støtte fra blant annet Forskningsrådet. De fremtidige kundene er hovedsakelig oljeselskaper, og enn så lenge har selskapet inngått samarbeid med Equinor, Aker BP, DNO og OMV. De stiller med økonomisk støtte, faglig kompetanse og kan muligens stille med en brønn som kan brukes i en pilottest av sensoren.
– Den enorme støtten vi får fra disse selskapene viser at vi kan tilby noe som kundene er interesserte i. Det er veldig stor etterspørsel etter denne type informasjon. Fra før finnes det metoder som kan si hvor vannet er, men da må vannet ha nådd brønnen. Våre sensorer vil kunne gi bedre informasjon om hvor vannet er lokalisert på feltet, før vannet når brønnen.
Per i dag jobber Hydrotell fortsatt med å utvikle og planlegge sensorene. Første steg er å få de til å fungere på laboratoriet, og i løpet av de neste to-tre årene vil Riisøen pilotteste teknologien og deretter få de ut på markedet.
– Vi ser for oss at de kommer på markedet i 2024 eller 2025. Jeg føler det er et veldig gunstig tidspunkt å komme inn på markedet. Ambisjonen er selvfølgelig å gå internasjonalt, men i første omgang begynner vi på norsk sokkel. Det har vi mest kunnskap om og det er der partnerne våre har sine felt, men flere av selskapene opererer jo i hele verden, forteller Riisøen.
– Hvordan har det vært å starte opp noe nytt i oljenæringen?
– Å starte opp noe nytt i oljenæringen nå har både positive og negative sider. Vi merker at mange investorer har stort fokus på å investere i grønne selskaper. Viljen til å investere i selskaper som er relatert til olje- og gassnæringen er nok redusert i forhold til bare få år siden. Dette er synd, for i denne bransjen kan man oppnå stor forbedring på miljøet med bare små, enkle grep.
– Det er flere positive sider med å starte opp nå. Vi har klart å få tak i høyt kvalifiserte mennesker i prosjektet, som har vært ledig på markedet. Det er for tiden også mye fokus på energi og frykten for mangel på det. Vi kan ikke skru igjen produksjonen av olje og gass. Verden trenger fortsatt mye fossil energi i fremtiden, og vil være avhengig av olje og gass i mange år fremover. Det er derfor viktig å gjøre det vi kan for å få ut energiressurser på en mest mulig effektiv og miljøvennlig måte, fortsetter Riisøen.
Det er større skepsis for å satse på grunderbedrifter i oljenæringenSolveig Riisøen
Det ferske selskapet har kontor på VIS Nyskapingsparken i Bergen, og er deltaker i inkubatorprogrammet Future Ocean Incubator.
– I Future Ocean Incubator deltar oppstartsselskaper med en havrelatert forretningsidé, inkludert olje- og gasssektoren. Hydrotell er det eneste selskapet i inkubatoren fra oljebransjen, og det indikerer kanskje at det er større skepsis nå for å satse på gründerbedrifter i oljenæringen. Det er synd, for vi ser jo at de store oljeselskapene fremdeles leter etter olje og bygger store plattformer som skal vare i over 50 år til. Vi må finne en vei utenom oljen, men den er nok mye lenger enn hva mange tror. Endringen tar tid, mener Riisøen.
Samarbeider med store oljeselskaper
For seks år siden startet Bernt Pedersen og Torger Skillingstad selskapet Exedra. De har siktet seg inn mot oljebrønnene som skal plugges, og har utviklet en metode for å verifisere at brønnene ikke lekker.
Exedra holder til i Stavanger. I 2019 signerte de en avtale med ConocoPhillips og Equinor om å utvikle en prototype, og selskapet får også støtte fra miljøteknologiprogrammet til Innovasjon Norge. Men det skal fortsatt være et par år til metoden kan testes i en faktisk brønn på norsk sokkel.
Inkubatorselskapet Validé AS og såkornfondet Validé Invest I har henholdsvis 4,8 og 3,8 prosent av aksjene i Stavanger-selskapet.
