Veier laksen med laser
TEKNOLOGI: – En game changer for bransjen, sier daglig leder Sven Jørund Kolstø. Ved siste emisjon var laservekten priset til 10 millioner kroner.


Denne saken sto i Finansavisen 11. mai 2017
TRONDHEIM: – Dette er bare en gammel juksefisk. Vi brukte den for å gjøre de første testene av et objekt som beveger seg. Den står der bare fordi vi ikke har ryddet. Ikke har vi noen plass å sette den heller, sier Sven Jørund Kolstø (29), daglig leder i Optomar.
Bedriften holder til i en tidligere verkstedbygning sammen med en håndfull andre små selskaper.
Kolstø har ikke mye å vise frem: En lakseetterligning i isopor og finér som holdes sammen med tape.
En skinnende blank, men tom og likevel blytung kasse i helstøpt aluminium.
Noen kornete svarthvitt-bilder av fisk på en bærbar mac.
Men så er det heller ikke inventaret på kontoret litt vest for Trondheim sentrum han planlegger å overbevise Optomars fremtidige kunder med.
Den innretningen står nå til testing under vann ved et SalMar-anlegg på Namsos, rundt 3,5 timers kjøring fra Trondheim.
Fjernstyrer
Optomars lasermåler hjelper fiskeoppdrettere å finne ut hvor mye fisk de har i sjøen.
– Det å vite den såkalte biomassen er svært verdifullt for oppdrettere, og dagens løsninger har ikke den ønskede nøyaktigheten i målingene. Det fører til store tap både under oppfôring og i salgsprosessen, heter det i en presentasjon på nettsidene til Cofounder, et investeringsselskap som er den nest største eieren i Optomar.
Målingene foregår med laser, og innretningen står montert i en laksemerd under vann, inne i en av de nevnte aluminiumskassene.
Kolstø hevder at Optomars løsning kan måle med en nøyaktighet som langt overgår alt tilgjengelig på markedet i dag.
– Vi håper dette kan bli en game changer for bransjen. I dag foregår målingen i en type ramme, men den løsningen er ikke god nok, hevder Kolstø.
Følger veksten fra dag til dag
I utgangspunktet vet oppdretterne hvor mange fisk de har i merdene, men vekten på dem er det verre med. Det skaper problemer av flere grunner.
– Oppdretterne melder inn laksen til slakting, typisk en uke før brønnbåten kommer.
– Det blir bråk om oppdretteren melder inn laks med snittvekt 5 kilo, og slakteriet mottar laks på 4,5 kilo. Når man ganger opp med flere hundre tusen fisk, blir det store verdier kunden ikke får.
– Den andre grunnen er å kunne følge med på veksten til fisken fra dag til dag. Oppdrett handler om å få best mulig vekst, da er det enormt viktig å ha verktøy som gjør det mulig å følge med på dette, sier Kolstø.
– Den tredje grunnen er balanseverdien, som spesielt har betydning for de børsnoterte lakseselskapene. Finansdirektøren ønsker neppe å overraske investorene ved å komme med brå endringer i varelageret, legge han til.
Den fjerde grunnen er myndighetenes regulering av maksimal tillatt biomasse.
– Med høye laksepriser vil produsenten tettest mulig opp til produksjonstaket, og vi tetter det gapet, sier Kolstø.
NTNU-spinoff
Selskapet ble etablert november 2015.
– Det startet med en telefon fra meg til Eiolf Vikhagen, sier Kolstø.
Vikhagen har doktorgraden i anvendt fysikk ved NTNU. Han har utviklet en rekke patenter innen laserbasert måleteknikk, blant annet et seismisk lasersystem for Statoil. I tillegg startet han søsterbedriften Optonor.
– Jeg hadde gått rundt og tenkt på hvordan vi kunne bruke lasermåling til å finne ut lengden, og dermed vekten til fisken. Da jeg ringte ham var det full klaff.
Priset til 10 millioner
Laservektinnretningen lanseres på havbruksmessen Aqua Nor i september. Selskapet har ikke driftsinntekter i dag, men innen november er målet å ha å signert de første kommersielle kontraktene.
13 millioner kroner er sprøytet inn så langt. Siste emisjon skjedde i februar 2016, da selskapet ble priset til 10 millioner kroner.
– Siden da har selskapet tatt store steg, både kommersielt og produktmessig, så selskapsverdien er en annen i dag.
– Det vil være aktuelt for oss å hente penger tidlig på nyåret, og gjerne fra eksterne investorer, sier Kolstø.
– Vi trenger penger for å vokse, skalere opp produksjon og få flere ansatte enn dagens seks. Det blir dyrt når du skal forplikte deg til leveranser, sier Kolstø.