TRONDHEIM: – Vi trenger mellom 40 og 60 millioner kroner. Det holder for å stå på egne ben, og så langt ser resultatet fra pengejakten veldig lovende ut. Blant annet jobber vi med et amerikansk, spesialisert helsefond der vi har vært gjennom både due diligence-prosess og investeringskomité, sier Henrik Lund, daglig leder i Mode Sensors.
Bedriften utvikler et plaster som skal bidra til å redusere tusenvis av sykehusinnleggelser i året ved å måle væskebalansen i kroppen.
Selskapet har allerede gjennomført flere kliniske tester, blant annet med sykehuset i Levanger og St. Olavs Hospital i Trondheim.
– Så langt er resultatene gode, sier Lund.
Mode Sensors
| (Mill. kr) | 2021 | 2020 |
| Driftsinntekter | 13,6 | 8,8 |
| Driftsresultat | −5,0 | −5,5 |
| Resultat før skatt | −5,0 | −5,5 |
| Årsresultat | −5,0 | −5,5 |
| Eiere: Mode Holding (gründerne, 27,8 %), egne aksjer (14,3 %), Vegard Wollan (8,8 %), Jørn Norheim (7,9 %), andre (41,2 %). |
Pengedryss fra Brussel
Bladet Kapital fortalte i juni 2020 at Mode Sensors etterlyste 30 millioner kroner for å ferdigstille produktet.
Men før kapitaljakten kom ordentlig i gang kom det gla'nytt fra Brussel.
Dermed ble selskapet lovet 2,4 millioner euro eller 25 millioner kroner, i tilskudd fra programmet.
– Anerkjennelse er viktig for ansatte, investorer, kunder og partnere. Men det er ikke til å legge skjul på at finansielt er dette et kjempetilskudd, uttalte Lars Lydersen, som var Mode Sensors-sjef i 2020.
– Vi ble tildelt mye penger fra EIC. Men det spesielle er at EIC kan gå inn som aksjonær i den runden vi har nå, sier Gøran van den Burgt, finanssjef og én av de tre gründerne i selskapet.
Mode Sensors ble startet av Gøran van den Burgt, Martin Engebretsen og Magnus Nordahl i 2016. Aksjeselskapet ble startet mens de tre gikk Entreprenørskolen på NTNU.
I dag har Mode Sensors 12 ansatte på kontoret i Trondheim.
Team og investorer har bakgrunn fra blant annet Atmel, Silicon Labs og Astra Zeneca.
– Brukbar interesse
Snart to år etter tilsagnet fra Brussel er nemlig Mode Sensors på pengejakt igjen.
– EIC vil bidra med 20 millioner kroner i egenkapital. Eksisterende eiere og ansatte vil investere i runden, og det er brukbar interesse fra norske investorer. Men vi ønsker å lande en ledende teknologiinvestor som kan validere caset. Dette er samtaler som pågår nå, og vi regner med å lande prosessen innen utgangen av september, sier Lund.
Selskapet har ikke noe produkt å selge før neste år, og driftsinntektene som er bokført, er ulike former for offentlige tilskudd.
Parallelt med investeringsrunden melder imidlertid selskapet om kommersiell fremgang på flere fronter.
– Vi har veldig fruktbare og lovende samtaler, sier Lund.
Verdsetting er ventet å lande på rundt 120 millioner kroner før emisjonsbeløpet står på konto.
Han nevner at tre regionale helseforetak som dekker hele Singapore er interessert i løsningen. Store, globale med-tech selskaper ønsker plasteret som en mulig tilleggstjeneste, en amerikansk sykehusgruppe og norske sykehjem skal etter planen gjennomføre pilotstudier neste år.
Jobber for USA-godkjenning
Selskapet har passert obligatoriske sikkerhets- og ytelsestester for medisinsk utstyr, blant annet gjennom Nemko. Det jobber også for godkjenning og markedstilgang i USA og Europa.
Når plasterne kommer i produksjon, er det planen å lage dem hos Hapro på Gran, nord for Oslo.
– Hva skjer hvis dere ikke kommer i mål med runden på 40-60 millioner kroner?
– Vi føler at vi har god fremgang, så det er ikke så veldig sannsynlig. Men i så fall vil jobbe videre for å tiltrekke oss ulike støtteordninger. Vi har hatt god støtte så langt, og det er fortsatt mye velvilje, sier van den Burgt.
