I sommer besluttet Freyr Battery å bygge Norges første gigantfabrikk for produksjon av battericeller i Mo i Rana. Fabrikken vil ha en kapasitet på 29 gigawattimer (GWh) og koste 1,7 milliarder dollar, eller 17 milliarder kroner, å bygge.
Onsdag sparket Freyr-sjef Tom Einar Jensen i gang en egen seksjon for de norske batteriselskapene på Pareto-konferansen. Og der kom det raskt frem at Freyr ambisjoner strekker seg langt utenfor Norges grenser.
– I løpet av noen uker kommer vi til å annonsere hvor vår første fabrikk i USA skal ligge. Vi har vurdert 150 steder i 25 stater, og nå sitter vi med under en håndfull igjen, sa han til en fullsatt sal.
Etter foredraget sier Jensen til Finansavisen:
– Ideen vår er å bygge et flaggskip i Norge og deretter replikere dette raskt andre steder i verden. Da kan vi få ned byggetiden, få ned kostnadene og ta det vi har lært i Norge ut i verden. Det er egentlig det Norge har gjort i 100 år. Vi har lært i Norge og deretter eksportert det.
Ifølge Freyr-sjefen vil en endelig investeringsbeslutning i USA vil første komme til neste år.
Kraftfulle incentiver
Freyrs beslutning om å bygge en battericellefabrikk i USA kommer bare kort tid etter at Senatet i begynnelsen av august godkjente en reformpakke, som går under navnet Inflation Reduction Act, og som er på hele 430 milliarder dollar.
Pakken inkluderer 60 milliarder dollar i støtte for å akselerere amerikansk produksjon av solcellepaneler, vindturbiner, batterier og prosessering av kritiske mineraler. På toppen av dette kommer lokale tilskuddsordninger og skattetillempninger avhengig av hvor fabrikken bygges.
Disse «kraftfulle incentivene» tror Jensen kan endre hele batteriindustrien.
– De føderale incentivene som nettopp er annonsert er dramatisk mye bedre enn de europeiske og norske ordningene. Jeg tror derfor dette vil forskyve hvor batteriprodusenter ønsker å være, sier Jensen.
– Vil det bli billigere å bygge fabrikken i USA enn i Mo i Rana?
– Den vil nok bli litt billigere å bygge, men det viktigste er at den amerikanske fabrikken vil bli langt mer lønnsom. Europa og Norge har derfor noe å lære av USA hvis de ønsker å tiltrekke seg mer investeringer i denne verdikjeden, sier Jensen.
Sterk etterspørsel
Freyr var tidligere notert på OTC-listen, men valgte i fjor sommer å droppe Oslo Børs for en notering i New York. Det skjedde gjennom en fusjon med skallselskapet Alussa Energy som tilførte Freyr 7,3 milliarder kroner.
Ved siden av Freyrs planer i Mo i Rana og i USA, jobbes det også med å sette opp en battericellefabrikk i Finland.
– Hvorfor dropper dere ikke fabrikken i Finland og bygger to i USA, når incentivordningene i USA er så mye bedre?
– La meg først si at det er mange gode incentivordninger i Norge og Europa. Det er ikke nødvendigvis slik at disse er dårlige, men ordningene i USA er bare veldig mye bedre. Når USA nå har bestemt seg for å å lukke Kinas batteriforsprang, har de lagt en veldig solid pakke på bordet, sier Jensen, og legger til:
– Når vi også ønsker å bygge en fabrikk i Finland henger det sammen med at etterspørselen er sterk og at kundene i stor grad ønsker regional forsyningssikkerhet.
Han mener derfor batteriveksten vil være en balanse mellom hva kundene vil, hvor man kan bygge og hvilke incentivordninger som finnes.
– Dette er ikke en endimensjonal ligning, men det er mange parametere som spiller inn. De økonomiske incentivene veier imidlertid tungt, og vil ha stor påvirkning på hvor det vil bygges fabrikker i fremtiden, sier Jensen.
