ARENDAL: – Etterspørselen etter batterier vil øke med opptil 20 ganger de neste åtte årene. Det foregår et internasjonalt kappløp, og da jeg la frem Norges første batteristrategi før sommeren sa jeg at vi skulle tiltrekke oss de store investorene i Norge. Nå gjør vi det jeg sa vi skulle gjøre, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Siva går inn med 67 prosent av en eiendomsinvestering på 480 millioner kroner.
Mini-CV
Navn: Jan Christian Vestre (35).
Stilling: Næringsminister.
Bakgrunn: Utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Har vært sentralstyremedlem i AUF og politisk rådgiver for nærings- og handelsminister Trond Giske. Var daglig leder i møbelprodusenten Vestre frem til utnevnelsen som næringsminister i Jonas Gahr Støres regjering i oktober 2021. I 2019 ble han utnevnt til Norges beste vekstskaper i «EY Entrepreneur Of The Year».
Aktuell: Staten bygger batterifabrikk.
Koster mange milliarder
– Hvor mye skal private investorer bidra?
– Først og fremst vil dette være privat finansiert. Batterifabrikken vil jo komme på mange, mange milliarder når den kommer i gang. Dette er ikke en statlig fabrikk, og det samme gjelder for eksempel Freyr i Mo i Rana. Det vi bidrar med, er akkurat tilstrekkelig risikoavlastning. Så det er bare en liten andel i prosent.
– Er du i stand til å tallfeste det?
– Det blir jo bare det offentlige i mange forskjellige varianter?
– Ja, for så vidt, men næringslivet er dynamisk, og det må staten være også. Vi bidrar med de virkemidlene som er treffsikre, og den nøyaktige innretningen vil variere litt.
– 20-gangeren i omsetning er mye. Hvis markedet er så lovende, hvorfor skal staten bidra i det hele tatt?
– Fordi teknologien er veldig kostnadskrevende å utvikle. Det foregår et internasjonalt kappløp. Svenskene har stilt for at Northvolt skal investere titalls milliarder kroner i Nord-Sverige, og Europa gjør det samme. Det er viktig at Norge tar sin del av denne verdikjeden, ikke minst fordi vi har forutsetninger for å gjøre det.
Lover mer kraft til industrien
– Arbeidsmarkedet er stramt. Det mangler strøm, og råvareprisene er gått i taket på mange av råvarene som trengs til batteriproduksjon. Hvorfor skal denne fabrikken ligge i Norge i det hele tatt?
– For det første har vi Europas største forekomster av sjeldne jordarter, mineraler og metaller...
– Ikke som er under utvinning.
– Nei, men vi må må gjøre noe med det også. Før jul kom vi med en mineralstrategi, og der varsler vi en rekke nye tiltak for hvordan vi skal få fortgang på den næringen.
– Dernest skal vi sørge for at ren og rimelig energi forblir et industrifortrinn i Norge. Men det kommer til å ta litt tid, for nå er situasjonen helt ekstrem.
– Men du spør teoretisk, og investorer tenker ikke sånn. De tenker på hva det langsiktige bildet er, og jeg tror de har tillit til at vi får kontroll på denne situasjonen. For vi skal nesten doble norsk kraftproduksjon de neste årene, takket være massiv havvindutbygging. Det vil dempe prispresset hjemme.
– Med alt dette potensialet burde jo investorene stått i kø?
– Ja, og det gjør de jo. Det skal investeres mange milliarder kroner i denne batterifabrikken, og nå går staten inn med noen hundre millioner kroner til et eiendomsselskap som skal leie ut til Morrow på helt kommersielle vilkår. Det tar ned risikoen, og det frigjør kapital som gjør at de kommer kjappere i gang med byggingen.
I en emisjon i mai kom Siemens, ABB, Nysnø og Arendals Fossekompani inn som investorer i Morrow. Bjørn Rune Gjelstens NOAH hadde 36 prosent før emisjonen.
