– Vi er nå på oppløpssiden i en emisjonsprosess der vi skal hente mellom 20 og 30 millioner kroner. Vi som jobber med ny teknologi opplever at det er en viss risikoaversjon, men vi har allerede en god konstellasjon med oss, sier Erik Dyrkoren, daglig leder og medgründer i Zeabuz.
Zeabuz springer ut fra NTNU-miljøet i Trondheim, og utvikler autonome, ubemannede miniferger for passasjertrafikk i byer.
Visjonen er at ubemannede ferger med fornybar energi og plass til 12 til 25 passasjerer skal kunne frakte folk fra A til B på elver, sund og fjordarmer.
Selskapet ble startet i desember 2019, og har nå passert 20 ansatte.
Zeabuz AS
| (Mill. kr) | 2021 | 2020 |
| Driftsinntekter | 5,9 | 2,7 |
| Driftsresultat | −8,7 | −0,2 |
| Resultat før skatt | −8,7 | −0,2 |
| Årsresultat | −8,7 | −0,2 |
| Eiere: NTNU Technology Transfer (17,2 %), Torghatten (13,0 %), Wilthil Tech (7,4 %), Eriksentech (7,4 %), andre (55,2 %). |
Lager snarveier i byene
– Vi har designet et mobilitetssystem rundt vår autonomi-teknologi, og dermed laget snarveier i byene, eller urbane vannveier om man vil. Vi ser for oss et nettverk av ubemannede og autonome ferger som skaper virtuelle broer. Tanken er å knytte bydeler sammen på en billig og miljøvennlig måte, sier Dyrkoren.
Finansavisen skrev i januar 2021 at trafikkselskapet Torghatten var gått inn på eiersiden i Zeabuz.
Ved utgangen fjoråret hadde Zeabuz 16 millioner kroner i innskutt egenkapital, og Torghatten hadde 13 prosent eierandel.
Pengene har så langt vært brukt til teknologiutvikling.
Også kapitalen som Zeabuz nå er i ferd med å hente, skal gå til å videreutvikle selskapets tjenester.
Helt konkret er det driften av selskapets første fartøy og høsting av innsikt fra det, som skal finansieres.
– Sammen med Torghatten er vi nå i ferd med å lansere vår første kommersielle leveranse, som blir i Stockholm. Vi bygger båt og skal tjene penger på billetter etter sparkesykkelmodellen, sier Dyrkoren.
Med det mener han at ingen offentlige subsidier er involvert. Båttilbudet vil heller ikke være en del av billett- og tariffsystemet for den svenske hovedstaden.
Bygger båt på Vestlandet
Dyrkoren beskriver Zeabuz’ rolle som teknologileverandør. Det innebærer at selskapet fakturerer Torghatten etter en årlig lisensmodell.
– Vi leverer autonomi i verdensklasse, men vi er også en tilrettelegger sammen med Torghatten. Det innebærer mobilitetssystem og arbeid opp mot myndighetene. Torghatten skal både bygge, eie og drifte båten, sier Dyrkoren.
– Oppdraget med å bygge båten går mest sannsynlig til et velrenommert verft på Vestlandet som har spesialisert seg på båtbygging med kompositt som materiale, legger han til.
Planen er at båten skal være i drift innen kommende sommer.
– Zeabuz vil jobbe tett med verftet for å integrere sensorer og autonomi-teknologien som da vil fungere som en virtuell kaptein, sier Dyrkoren.
Planen deretter er å skalere.
– Ser stort potensial
– Vi ser stort potensial i å bygge om eksisterende båter, typisk ferger og annen persontransport, i byene. Både med hensyn til ulykker, kostnader og drivstofforbruk er det gode argumenter for autonom drift. I tillegg kan vi drive mer marginale fergestrekninger der det ikke er økonomi til å drive bemannet. Vi tror på snarvei-segmentet, sier Dyrkoren.
– Hvor mange byer er dere i om tre år?
– Det blir i hvert fall flere byer, med vekt på Skandinavia og Nord-Europa. Jeg blir skuffet hvis det er færre enn syv om tre år, sier han.
