– Vi vil gjøre det vi kan for å dempe de økende prisene og presset på renta, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om sitt statsbudsjettforslag.
– Selv om farten i økonomien ser ut til å avta noe, har vi en prisvekst som ikke har vært høyere siden 1980-tallet. Derfor er det nødvendig med et strammere budsjett, der oljepengebruken tas ned, utdyper han i sin pressemelding.
Motsies av sine egne
I Nasjonalbudsjettet viser Finansdepartementets egne beregninger noe annet.
Den såkalte budsjettindikatoren er svakt negativ, noe som tyder på en viss innstramming. De høye strømprisene og andre forhold gjør imidlertid at denne indikatoren ikke fungerer særlig godt for 2022 og 2023. Finansdepartementet har imidlertid også foretatt modellberegninger av hva statsbudsjettet bidrar med til aktiviteten i norsk økonomi.
Disse svarene er helt annerledes enn Vedums:
Ifølge Finansdepartementets modellberegninger virker budsjettet «om lag nøytralt på aktivitetsnivået». De faktiske modellresultatene viser til og med at budsjettet isolert løfter aktiviteten noe.
Det betyr at budsjettet på ingen måte er innstrammende, slik budsjettindikatoren kunne tyde på.
– Over Norges Bank
– Disse beregningene viser den samlede effekten av statsbudsjettene over flere år, og får dermed med seg hekkbølgen fra de foregående årene, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
– Dette er viktig når man skal vurdere om budsjettet er tilpasset situasjonen. Når regjeringen også har et veldig positivt syn på neste år, som vil bidra til at de automatiske stabilisatorene øker, tilsier dette at, om noe, så vil Norges Bank tolke det som et litt for ekspansivt budsjett, mener han.
– Men hvis omslaget som jeg venter kommer, så vil Norges Bank få andre ting å tenke på, understreker Martinsen.
– Alt annet like tilsier budsjettopplegget uansett renteheving i november, kanskje også i desember.
Økte trygder, lavere skatter
De automatiske stabilisatorene Martinsen viser til består i at høyere ledighet automatisk utløser dagpenger og andre trygdeytelser, som isolert sett demper samlede etterspørselsutslag av ledigheten. Tilsvarende betyr svakere vekst og høyere ledighet lavere skatteinngang, som virker på den samme måten.
Finansdepartementes prognoser for veksten og ledigheten er, uten sidestykke, de mest positive for norsk økonomi i 2023. Dersom økonomien surner mer enn Finansdepartementet regner med, vil de automatiske stabilisatorene sørge for at oljepengebruken øke ytterligere i 2023.
I vurderingen av oljepengebruken målt mot handlingsregelen korrigerer Finansdepartementet for det meste av slike konjunkturutslag, så effekten på uttaksprosenten vil bli liten. Effekten på faktisk oljepengebruk uten korrigering kan likevel bli stor.
– Finansdepartementet har hatt et incentiv til å lage et tilsynelatende stramt budsjett basert på en ganske god økonomisk utvikling, mener Martinsen.
– Hvis økonomien går dårligere, så har man rom til å øke oljepengebruken gjennom automatiske stabilisatorer. Jeg tror at Norges Bank hadde presentert en vesentlig høyere rentebane, hvis de hadde hatt samme anslag som Finansdepartementet, hvor veksten holder seg på trend neste år.
