«Videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje,» står det i Hurdalsplattformen fra i fjor høst. Dette er plattformen til den sittende regjeringen for perioden 2021 til 2025.
Bare ett år senere mener tydeligvis ikke regjeringen at det lenger er behov for hverken å videreføre eller styrke ordningen. For da regjeringen torsdag la frem sitt statsbudsjettet for 2023, ble det innført et gulv i kompensasjonsordningen på 200 kroner.
Dette betyr at industrien kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kroner. I dag ligger kvoteprisen på rundt 66 euro, eller rundt 690 kroner. Fredag skrev Finansavisen at dette gulvet vil koste Norske Skog cirka 140 millioner kroner årlig. For Elkem er blir det enda litt dyrere:
– Vi anslår at dette vil koste oss rundt 200 millioner kroner. Det er ikke gitt at regnskapseffekten blir like stor, men vil vil komme tilbake til dette på kvartalspresentasjonen om tre uker, sier kommunikasjonsdirektør Fredrik Norman i Elkem.
– Regjeringen har vært tydelige på at kompensasjonsordningen skulle videreføres, og til og med styrkes, i Hurdalsplattformen, og dette er det motsatte. Det er uheldig, legger han til.
– Noe vi ikke trenger
At regjeringen ønsker å innføre et gulv, henger trolig sammen med at EFTAS overvåkingsorgan ESA har pålagt Norge å utvide kompensasjonsordningen til også å omfatte industriens egenkraft. Med egenkraft menes elektrisitet fra kraftverk som bedriften eier selv.
I en pressemelding i midten av august opplyste regjeringen at dette vil koste 900 millioner kroner mer for støtteåret 2021.
Nå dekkes dette, pluss en god del til, inn av at dette gulvet. Ifølge regjeringen vil denne «egenandelen» gi staten besparelser på 2,7 milliarder kroner i 2023.
– Det er urolige tider for europeisk industri generelt, så kommer dette på toppen. Vi opplever at mange tvert imot ser betydningen av at Europa har en industri i vennligsinnede land som Norge som kan produsere metaller og materialer som trengs for det grønne skiftet. Derfor er det ekstra viktig med rammevilkår som sikrer dette, sier Norman.
Norman understreker at dette foreløpig bare er et forslag, og at det skal behandles i Stortinget senere i år.
– SV skriver i sitt arbeidsprogram at de vil videreføre en CO2-kompensasjonsordning. Norsk Industri og Industri Energi har også vært tydelige på at forslaget skaper en unødvendig usikkerhet. Vi er ikke alene om å mene at en dette er noe industrien ikke trenger nå, sier Norman.
Hydro får mer
Det er imidlertid ikke alle kraftkrevende industribedrifter som blir like hardt rammet av regjeringens endringsforslag denne høsten. Hydro, som har rundt 9 TWh med egen kraftproduksjon, nyter godt av ESAs pålegg om at egenprodusert kraft likestilles med kjøpt kraft.
I en børsmelding torsdag ettermiddag skriver aluminiumsprodusenten:
«Med denne justeringen forventes en CO2-kompensasjon på rundt 2,2 - 2,3 milliarder kroner for året 2022. Kompensasjonen for 2022 utbetales etterskuddsvis, i 2023. Til sammenligning ventes en CO2-kompensasjon for 2021 på rundt 1,7 milliarder kroner utbetalt i 2022.»
At kompensasjonsbeløp for 2022 blir høyere enn for fjoråret, henger først og fremst sammen med at CO2-prisen er høyere i år enn den var i fjor.
– I dagens krevende kraftmarked er CO2-kompensasjonen særlig viktig for å redusere de indirekte CO2-kostnadene for den kraftintensive industrien. De høye kraftprisene har ført til betydelig nedstengning av industri i Europa, kommenterer Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim.
Dette er CO2-kompensasjonsordningen
CO2-kompensasjonsordningen kompenserer norsk industri for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Formålet med ordningen er å redusere faren for karbonlekkasje fra Europa og på denne måten hindre økte i globale utslipp som følge av utflytting av industri til land utenfor EU/EØS med mindre stram klimapolitikk.
Kompensasjonsordningen er basert på ESAs retningslinjer for CO2-kompensasjon, som åpner for statsstøtte til utvalgte industrisektorer som vurderes som særlig utsatt for karbonlekkasje. Disse sektorene omfatter blant annet produsenter av aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling.
Den tidligere CO2-kompensasjonsordningen varte fra 2013 til 2020. Den nye CO2-kompensasjonsordningen vil gjelde fra 2021-2030 og vil som tidligere ordning være hjemlet i Stortingets årlige budsjettvedtak.
Størrelsen på CO2-kompensasjonen beregnes årlig. Kvoteprisen og industriens produksjons- og kraftvolum spiller en viktig rolle for samlet støttebeløp. Kompensasjonen påvirkes ikke av den faktiske kraftprisen industrien står overfor.
