For seks år siden satte organisasjonsrådgiverne i selskapet Brainwells ny norgesrekord i forretningsspråklig nytale.
For millennials, altså folk som er født i dette årtusenet, vil nemlig ikke bare gå på jobben for å tjene penger. De forlanger og forventer å være med på noe som gir mening.
Om boken
«Deep Purpose. The Heart and Soul of High-Performance Companies»
Av Ranjay Gulati.
276 sider.
Penguin Business.
Bra for business
Purpose er hva det handler om i Ranjay Gulatis bok. For det handler ikke bare om å tilfredsstille mette og kresne tenåringer.
Purpose – eller til og med deep purpose – kan være god business, hevder forfatteren, som har CV-en i orden.
Han underviser ved Harvard Business School og er av The Economist kåret til én av de mest innflytelsesrike akademikerne i verden innenfor faget ledelse.
Arbeidet hans er blant annet publisert i Harvard Business Review, The Wall Street Journal, Forbes og Financial Times.
Om Gulati har rett, skal vi ikke gå i dybden på her. Det finnes mange eksempler på at grønne og etisk høyverdige selskaper og investeringsstrategier har levert suveren avkastning.
Men det er også eksempler på at investeringer i «slemme» aksjer har gitt meravkastning.
Våpen, alkohol, gambling og tobakk er utelukket fra mange fonds investeringsunivers, men det betyr ikke at investeringer i disse sektorene er ulønnsomme.
Vår mening
+ Konkrete eksempler i fleng.
+ Oppskrift på hvordan ESG skal omsettes i daglig praksis.
- Om man mener purpose og bærekraft er for naive amatører og rådgiver-klovner, kan man trygt la boken ligge.
Praktisk oppskriftsbok
Gulatis bidrag i diskusjonen er en ganske praktisk oppskriftsbok i hvordan bedrifter kan omstille seg til bærekraftig business, både miljømessig og moralsk.
Bedrifter slenger stadig om seg med bærekraft og ESG som begrep, men det trenger ikke bety at verdiene er integrert som rettesnor i arbeidet til daglig.
Men bærekraft, som forfatteren kaller purpose, eller deep purpose, medfører også noen kompromisser.
Ta for eksempel Gotham Greens, som selger kortreist salat, dyrket innendørs i bystrøk. Selskapet kombinerer teknologi med sunne grønnsaker og byfornyelse.
Bedre blir det ikke, om man skal måle selskapet etter standarder for ESG, altså miljø- , sosiale- og forretningsetiske forhold.
Men selskapet pakker inn og selger salaten sin i fossilbasert plastemballasje.
Gotham Greens har lett etter bærekraftige alternativer, men de finnes ikke på markedet til den prisen og den kvaliteten som trengs.
Så enten blir ikke Gotham-salaten konkurransedyktig på pris, eller så er resultatet enorme mengder matsvinn fordi salaten blir slapp i konsistensen.
Prektig og konkurs
Så da kan du enten være prektig og risikere at forbrukerne velger deg bort fordi du er for dyr. Eller du kan levere det nest beste alternativet, sett med miljø-øyne, men i hvert fall være konkurransedyktig og lønnsom.
Det er her Gulati gir rådet: Velg det siste, men vær åpen om dilemmaet og fortsett letingen etter bærekraftige alternativer.
Om man liker boken eller ei vil avhenge av hvilken innstilling man har til bærekraft som rettesnor for næringslivet.
Mener man at bedrifter som ikke tar miljømessig og etisk ansvar hører hjemme på historiens skraphaug, vil boken være en konkret innføring i hvordan ESG skal omsettes i daglig praksis.
Om man mener purpose og bærekraft er for naive amatører og rådgiver-klovner kan man trygt la boken ligge. Så får vi se hvem som får rett.
