Det har skylt en liten SPAC-bølge over Oslo Børs de seneste dagene. Med aksjer som valuta skal Clean Earth Acquisitions Corp (Clean Earth) slå seg sammen med Alternus Energy, mens Blockchain Moon Acquisition Corp. (BMAQ) plukker ut kryptoselskapene til DLTx.

Transaksjonene blir gjort med betydelig prispremie. I Alternus sitt tilfelle betaler Clean Earth ti ganger børsverdien på 442 millioner kroner, mens avtalen som gjøres mellom BMAQ og DLTx antyder en egenkapitalverdi på DLTx-eiendelene på 107 millioner dollar, noe som tilsvarer 1,1 milliarder kroner eller 15,9 kroner aksjen i DLTx. Til sammenligning var sluttkurs for DLTx-aksjen på 2,86 kroner pr. aksje før avtalen ble kjent.

Kursutviklingen i oppkjøpskanditatene er mer lunken. Alternus Energy-aksjen har steget 34 prosent etter oppkjøpsnyhetene, mens DLTx nær doblet seg på børsen til 5,14 kroner mandag ettermiddag. Selv etter kursoppgangen er aksjen ned 70 prosent i år.

Analyseselskapet Ipox har utviklet en indeks som er utformet for å spore utviklingen i ettermarkedet for blankosjekkselskaper som har gjennomført børsnoteringer i USA. Indeksen har fulgt verdiutviklingen til de 50 største SPACene siden juli i 2020. 

Indeksen skjøt fart frem til mars i fjor, men deretter har alt kollapset.

Stor usikkerhet

Et stort avvik mellom budet som er gitt og prisingen i markedet reflekterer at markedet har mindre tro på sannsynligheten for at et bud vil gjennomføres. I andre oppkjøp, som for eksempel da Viking Venture solgte House of Control til Visma, skjøt kursen tett opp til budkursen. Mye kan ligge i beslutningsstrukturen i SPAC-selskaper.

I et SPAC fremlegger sponsoren en transaksjon for investorene. Et visst flertall må deretter stemme for, for at transaksjonen skal gjennomføres.

Investorene har rett til å få tilbake pengene sine, og stadig flere benytter seg av retten.  Ifølge Bloomberg News, som siterer Boardroom Alpha, var innløsningsraten i SPAC-selskaper på 75 prosent fra begynnelsen av året frem til slutten av september.

Les også

Viking Venture kaster kortene i Norges første SPAC

Viking Venture opprettet den første SPAC-en i Norge. Ett år senere er den oppløst, ingen investeringer er blitt gjort og investorene får igjen pengene med renter.

Rakettvekst

Et SPAC er et børsnotert skallselskap der formålet er å slå seg sammen med ett eller flere unoterte selskaper. På den måten gjøres det en slags omvei rundt en tradisjonell børsnotering. Bak SPAC-selskapene står sponsorer i form av investeringsfond, risikofond eller private equity-aktører.

Dersom en transaksjon ikke materialiserer seg innen en viss tid – typisk innen 24 måneder etter børsnotering – blir SPAC-selskapet oppløst, og investorene får tilbake pengene sine pluss renter.

Les også

SPAC full av penger investerer i europeisk fornybar industri

Et SPAC går ikke på børs, det sprinter på børs. Clean Earth Acquisitions SPAC ønsker å fusjonere med Alternus Energy til fremtidsverdier. Mandag klokken 15.00 er det presentasjon. Da blir alt forklart.

Antallet børsnoteringer av SPAC-selskaper hadde en eksplosiv vekst fra 2019 frem til i fjor, og har stått for for mesteparten av nye noteringer de seneste årene. Flere har fått det tøft. Likvidering har blitt mer vanlig ettersom mange ikke har klart å gjennomføre en fusjon innen det typiske vinduet på 24 måneder.

Finanstilsynet har vært lunkne til selskapsformen og satt en stopper for SPACer på Oslo Børs, men selskapsformen er langt vanligere utenlands – særlig i USA.

Norsk kriseeksempel

Etter fiaskoen på Euronext Growth forlot Kalera Oslo Børs i april i år. Selskapet som skal dyrke salater, grønnsaker og urter innendørs, vertikalt og uten bruk av jord ble plukket opp av blankosjekkselskapet Agrico og børsnotert på Nasdaq. Storeier i Agrico er for øvrig Saba Capital, som også er storeier i Clean Eearth.

Oppgjøret ble, som i Alternus- og DLTx-transaksjonene, gjort i aksjer. Også i Kaleras tilfelle var prisingen luftig. Det sammenslåtte selskapet ble verdsatt til 375 millioner dollar, eller 3,6 milliarder kroner.

GIKK PÅ BØRS GJENNOM SPAC: Det norske batteriselskapet Freyr ble børsnotert i USA gjennom SPAC-selskapet Alussa. Foto: NTB

Kalera-aksjonærene som ble med over dammen fikk en eierandel på 52 prosent i det nye selskapet. Tiden på Nasdaq har vært alt annet enn en solskinnshistorie. Etter et kursfall på 95 prosent siden debuten prises Kalera nå til 17 millioner dollar – eller rundt 170 millioner kroner. Til sammenligning ble salatselskapet priset til 4 milliarder kroner da det gikk på Euronext Growth for to år siden.

For batteriselskapet Freyr har historien vært en annen. I januar i fjor fusjonerte det med Alussa Energy Acquisition Corp, og startet handelen på New York-børsen. Medvind fra stormen i energimarkedet har løftet kursen opp 11 prosent hittil i år.