Færre søker boliglån
Høyere renter har bremset folks kjøpelyst i boligmarkedet. I Danske Bank er nedgangen på 20–25 prosent. OBOS-banken opplever 30 prosent færre søknader.


Siden i fjor sommer har Norges Bank satt opp styringsrenten fra null prosent til 2,25 prosent, og det er varslet ytterligere renteøkninger. Boliglånsrentene ligger nå rundt 4 prosent, avhengig av bank, belåningsgrad og lånetype.
Banker over hele landet begynner nå å merke lavere etterspørsel etter lån. De seneste seks ukene har Danske Bank opplevd en reduksjon i antall søknader om finansieringsbevis på 20–25 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.
– Det kan virke som om flere kunder er noe mer avventende sett i lys av den usikre makrosituasjonen man nå er inne i og at tiden fremover også ser ut til å kunne bli noe ruglete, sier Steinar Nielsen, leder for personmarked i Danske Bank.
DNB: – Noe nedgang
DNB, som legger frem kvartalsrapporten torsdag, melder om «noe nedgang i nye lånesøknader» i disse dager. SpareBank 1 SMN kaller kredittveksten for «avtagende».
Kari Ornæs Midjo, kredittsjef privatmarked i SpareBank 1 SMN, sier til Finansavisen at økt usikkerhet gjør at flere sparer og opptrer forsiktig:
– Det er spådd tøffere tider for folk flest fremover. Den psykologiske effekten av dette er større måtehold, sier hun.
30 prosent færre søknader
OBOS-banken, som er betydelig mindre bank enn DNB og Danske Bank, har de seneste fire ukene opplevd en nedgang på 30 prosent i antall søknader om finansieringsbevis sammenlignet med samme periode i fjor.
«Færre søknader om finansieringsbevis skyldes både færre som ønsker å kjøpe brukt- og nybolig. Samtidig har det vært svært mange som har søkt om dette under årene med pandemi i forhold til før pandemien, så nedgangen er fra et veldig høyt nivå», skriver banken i en epost.
Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret er ikke overrasket over at låneetterspørselen nå avtar etter flere runder med renteøkninger:
– Dette kommer etter en veldig spesiell periode. Gjennom pandemien hadde vi en ekstrem ekspansiv pengepolitikk som førte til høy bolig- og hytteetterspørsel. At det nå roer seg ned, ser vi på som en normalisering etter en periode med høy aktivitet, sier hun.
Norges Bank legger torsdag frem sin utlånsundersøkelse for tredje kvartal. I forrige undersøkelse, publisert i august, skrev vi at «rentene biter fortsatt ikke» og at låneetterspørselen hos husholdningene var lite endret.
«Kjøpers marked»
Lørdag skrev Finansavisen at lavere etterspørsel driver boligtilbudet opp i Oslo og at det hoper seg opp med usolgte boliger. Det var over 1.000 visninger i Oslo forrige helg, noe som var en dobling sammenlignet med samme helg i 2021 og 2020.
«Det er en økning i antall usolgte boliger, og dette har endret seg ganske dramatisk. I tillegg til at det kommer stadig flere nye boliger ut i markedet, og mer enn i fjor, så ser man jo på antall boligannonser på Finn at mange boliger også forblir usolgte. Det blir en dobbeleffekt, og da får man også et fall i prisene», sa adm. direktør Hedda K. Ulvness i Eie.
I slutten av forrige uke skrev vi at det er var 2.845 boliger til salgs i hovedstaden. Onsdag ettermiddag var det 3.061 boliger til salgs i Oslo og 31.757 boliger i hele landet.
I september falt boligprisene i landet med 2,2 prosent. Korrigert for sesongvariasjoner var prisene ned 0,6 prosent. Årets prisoppgang var ved utgangen av september på 6,7 prosent. I Oslo falt prisene med 2,5 prosent og 0,8 prosent korrigert for sesongvariasjoner.
