Storbanken Nordea kunne torsdag morgen i likhet med sine konkurrenter DNB og SpareBank 1 legge frem sine resultater for årets tredje kvartal.

Nordea-konsernet endte kvartalet med et driftsresultat på 1.297 millioner euro, sammenlignet med 1.268 millioner euro i samme periode året før. Det var på forhånd ventet et driftsresultat på vel 1.236 millioner euro.

Netto renteinntekter endte på 1,4 milliarder euro, en oppgang fra 1,2 milliarder i tilsvarende kvartal 2021.

Utlånsvekst

I kvartalet økte den norske utlånsveksten med 4 prosent, der bedrifter sto for 4,4 prosent, og husholdninger med om lag 2 prosent. Det tilsvarer utlån på 771 milliarder kroner til det norske markedet i tredje kvartal.

– Vi fortsatte å se en god vekst i våre utlån, spesielt på bedriftssiden. Det er et tegn på at det fremdeles er høy aktivitet i norsk økonomi, sier norgessjef Snorre Storset i Nordea.

– På privatsiden så vi at boliglån hadde en litt mer dempet vekst i kvartalet, men vi har fortsatt en positiv vekst over det siste året. Samtidig ble det litt preget av en mer avventende holdning hos privatpersoner som har gjort at vi har økte innskudd, og tilsvarende for bedriftssiden, både at de har bygd en større buffer og at de forbereder seg for muligheter om de skulle dukke opp som behøver litt ekstra penger på konto.

Les også

Færre søker boliglån

Høyere renter har bremset folks kjøpelyst i boligmarkedet. I Danske Bank er nedgangen på 20–25 prosent. OBOS-banken opplever 30 prosent færre søknader. 

Venter prisfall

Han trekker videre frem at bedriftsiden fremdeles ser et høyt aktivitetsnivå, med et fortsatt behov for arbeidskraft. 

– Veksttakten er litt lavere enn vi har sett over de siste 12 månedene, men fremdeles en god vekst. Boliglån er litt påvirket av mindre omsetning av boliger, og i utgangen av kvartalet så vi en nedgang i boligprisene. Vi tror også det vil bli en nedgang i boligprisene også over det kommende året, sier Storset.

– Det er naturlig at kjøpekraften på boligmarkedet blir lavere når du får høyere rente, det gjør at vi forventer et videre fall på nærmere 5–10 prosent i året som kommer.

Finanstilsynet har tidligere lagt frem et forslag om å innstramme boliglånsforskriften, for å gjøre det vanskeligere å ta opp lån. Forslaget er kritisert fra flere hold for å gjøre det vanskeligere for unge uten bemidlede foreldre å komme på boligmarkedet.

– Vi synes at boliglånsforskriften har fungert godt etter hensikten, så vi ser ingen grunn til at man skal stramme inn. Vi kan leve fint med den slik som den er, sier Storset.

Les også

– Tilbakegang ute og i beste fall stagnasjon hjemme

Veksten i statsbudsjettets utgifter er viktigere enn budsjettimpulsen, mener Øystein Dørum, som også stusser over forslaget om strammere utlånsforskrift.

Normalisert rente

Renteoppjusteringene som har tredd i kraft for å avkjøle økonomien og dempe inflasjonen, kan bli værende, tror Storset.

– Rentene har normalisert seg noe, og vi kommer nok til å måtte tilpasse oss en situasjon der rentene holder seg mer normale igjen fremover. Så rentenivået har nok kommet for å bli, sier han.

Det vil imidlertid ta tid før inflasjonen faller tilbake til de normale nivåene.

– Vinteren kan nok bli tøff for mange privatøkonomisk, når inflasjonen er høyere enn lønnsveksten. Det skiftet står vi nå midt inne i, så det blir veldig spennende å se hvordan dette påvirker økonomien. Samtidig vet vi at mange under corona sparte mer enn normalt, som gir en buffer hos en del kunder. Selv om inflasjonen skal litt ned, kommer nok rentene til å holde seg på et mer normalt nivå.