Uventet svake nøkkeltall sendte tirsdag lange renter kraftig ned. Amerikansk tiåring sank 15 basispunkter, mens Italias tiåring falt hele 21 basispunkter. Også for tyske og franske langrenter var nedgangen i samme skala, 16 basispunkter, mens den norske sank bare 8 basispunkter.
Sammen med langrentefallet steg de viktigste børsene klart tirsdag og startet opp onsdag. Dessuten svekket dollaren seg klart, og er ikke lenger over paritet mot euro. Mindre valutaer, som norske kroner, har gjennomgående svekket seg når uroen steg, men styrket seg tirsdag.
Utløsende for mye av langrentefallet var amerikanske bolig- og konsumenttall. Boligprisene falt for andre måned på rad, mens forbrukertilliten, målt ved Conference Board, sank igjen etter to måneder med økning. Grunnlaget er altså økt pessimisme og svakere utvikling, og dermed noe mindre tro på mange store rentehevinger fremover.
– Mer positivt enn negativt
– Er dette fallet i langrentene først og fremst et symptom på rask oppbremsing, og dermed en dårlig nyhet, eller en stimulans, ved at lavere lange renter gir lettere finansiering?
– Det er spørsmålet. Mye av økningen i renteforventningene er basert på forventninger om styringsrenten, sier rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets.
– Det har gitt høyere realrente, som i seg selv bremser situasjonen, sier han.
– Men hvis markedene nå beveger seg litt mer i retning av normalrentenivået som Fed indikerer, så er det i seg selv positivt. Så jeg mener at denne nedgangen i langrentene er mer positivt enn negativt.
– Feds politikk virker
Knudsen viser til at rentenivået fortsatt er mellom ett og halvannet prosentpoeng høyere enn Feds langsiktige normalrente.
– Men vi får nå en indikasjon på at det Fed gjør virker, og så får vi se fremover hvor sterk virkningen er. Inntil videre er arbeidsmarkedet fortsatt stramt, så det er for tidlig å slippe skuldrene helt ned, advarer Knudsen.
En viss grunn til optimisme ser han likevel:
– Faren er på ingen måte over, og det vil ta tid før markedet er mer sikker på sin forventning, men vi har fått en gryende start på at nøkkeltallene vil vise mer av det samme fremover.
Endrer ikke ESB-plan
Feds innstramming til nå har vært kraftig.
– Endringen i de finansielle forholdene er den kraftigste siden 2008 under finanskrisen. Derfor begynner vi å se mer moderate uttalelser fra Fed-medlemmer, og kan ane konturene av at risikobildet er i ferd med å endre seg.
Lettelsen kan likevel bli kortvarig:
– Fredag får vi kvartalstall for amerikanske arbeidsmarkedskostnader, og de kan fort gi motsatt reaksjon.
Handelsbanken venter heller ikke at ESB slår kontra etter svake målinger, blant annet at det er blitt langt vanskeligere å få lån i eurosonen.
Derfor hever ESB renten med 75 basispunkter torsdag. For desember er prisingen midtveis mellom 50 og 75 basispunkter.
