Amerikanske aksjeindekser har falt fra starten av året, men trolig ble bunnen nådd 12. oktober, tror Yardeni Research. Etter det har S&P 500 steget 5,4 prosent til utgangen av forrige uke. Det gir et «bearmarket» som varte i 282 dager, konstaterer Ed Yardeni i Yardeni Research i mandagens morgenrapport.
Siden 1929 har det vært 22 tilsvarende perioder med fallende børser, og de har i gjennomsnitt vart i 341 dager, altså drøyt 11 måneder. Gjennomsnittlig har S&P 500 falt med 36,6 prosent ved disse nedturene. Årets nedtur har, til sammenligning, gitt et fall på 25,4 prosent fra starten 3. januar.
Spørsmålet Yardeni stiller seg, slik han har gjort gjennom det meste av året, er om USA er på vei mot en myk eller hard landing. Fortsatt tror han det er 60 prosent sannsynlighet for en myk landing.
Opp etter valget
Kanskje har til og med sannsynligheten steget, for børsen har gjennomgående steget etter amerikanske mellomvalg. Tirsdag er det tid for mellomvalget, som trolig vil føre til republikansk kontroll over Representantenes hus, og kanskje også over Senatet.
Alenegang? Pressemeldingen fra Fed var balansert, men Jerome Powells budskap under pressekonferansen var knallhardt. Foto: Bloomberg
Ved de 20 mellomvalgene siden 1942 har S&P 500 steget i gjennomsnitt med mellom 7,6 prosent de neste tre månedene og med 14,9 prosent det neste året. Denne oppturen har kommet både ved full demokratisk kontroll, full republikansk kontroll og ved delt makt, selv om oppgangen har vært sterkest ved full republikansk kontroll.
Powells tøffe tone
Men en opptur på S&P 500 vil også påvirkes av inflasjonen, og dermed renteutsiktene. Fed-sjef Jerome Powells tøffe tone ved pressekonferansen etter rentemøtet i forrige uke senket S&P 500 med 3,5 prosent. Det som særlig slo ut var Powells antydning om at rentene må heves enda mer enn Fed til nå har signalisert.
Det er imidlertid tegn på at Powell er mer haukete enn Federal Open Market Committee (FOMC). Seniorøkonom Dane Cekov i Nordea Markets antydet i forrige uke at Powell hadde tonet ned den haukete tonen i Feds pressemelding for å sikre enstemmighet om en renteheving på 75 basispunkter. Angivelig skal det ha vært nest-leder Lael Brainard som måtte overbevises.
Samme teori har Yardeni, som viser til at pressemeldingen nesten ordrett landet på samme formuleringer som Brainard har brukt offentlig tidligere.
Duene tilbake
FOMC-medlemmene har ikke lov til å uttale seg offentlig de siste ti dagene før et rentemøte og dagen etter rentemøtet. Fredag var det fritt frem, og da dukket umiddelbart de første duene opp, konstaterer Yardeni.
Torsdag publiseres inflasjonstall for oktober, og det er ventet at de vil vise litt lavere kjerneinflasjon enn den store økningen i septembertallene. Samtidig har drivstoffprisene snudd opp igjen. Det betyr en månedsvekst på 0,7 prosent for KPI og 0,5 prosent for kjerneinflasjonen, ifølge konsensus.
Dette gir i så fall uendret årsvekst i kjerneinflasjonen, 6,6 prosent, mens totalinflasjonen synker fra 8,2 til 8,0 prosent.
