Fra mars til august i år var Russlands import 40 prosent lavere enn i en normalsituasjon. Fallet i importen skyldes sanksjoner og embargo fra store deler av verden, men også de finansielle sanksjonene og at internasjonale bedrifter har lagt ned sine avdelinger i Russland.
Fallet i importen har selvsagt vært størst fra land som har innført sanksjoner, og for varer som er underlagt spesifikke sanksjoner, som biler og elektronikk.
Men selv fra land uten sanksjoner har importen vært klart lavere enn normalt det siste halvåret. Samlet er Kinas eksport til Russland redusert med mellom 30 og 40 prosent.
Det er konklusjonen i en studie utført av tre økonomer fra den italienske sentralbanken, Alessandro Borin, Francesco Paolo Conteduca og Michele Mancini.
Tyrkia er unntaket
Det har imidlertid vært et markant skifte fra våren til sommeren. Samtlige land reduserte sin eksport til Russland kraftig i vårmånedene. Deretter har eksporten vært mer eller mindre som vanlig for Kina, India og Kasakhstan, mens Tyrkia har eksportert 80 prosent mer enn vanlig og Hongkong har fortsatt å eksportere svært lite til Russland.
De største utslagene kommer likevel fra USA, Storbritannia, Finland og Sverige. Eksporten fra USA har falt med 87 prosent.
Produktene som er hardest rammet er transportmidler og elektronikk. Dette er produkter som også kan anvendes militært, og de er derfor underlagt strengere sanksjoner. Resultatet er at eksporten av biler og elektronikk til Russland har falt 60 prosent. Eksporten av medisiner og matvarer er relativt lite rammet, og har hatt en nedgang på 15–25 prosent.
Svekker veksten
«Det betydelige bortfallet av viktige innsats- og konsumvarer vil trolig redusere Russlands velferd og vekst både på kort og lang sikt», konkluderer forskerne.
Dette står i kontrast til nyheter særlig fra russiske myndigheter, som har oppjustert sine anslag for deler av russisk økonomi. Store deler av opprevisjonene reflekterer imidlertid primært at energiprisene har vært høye og at Russland har kuttet betydelig i sin import. Dette har gitt Russland store overskudd på betalingsbalansen, noe som har bidratt til å holde rubelkursen høy.
«Dette skyldes det mekaniske fallet i importen på grunn av krigen og tilhørende sanksjoner, og er ikke en god indikator på russisk økonomis styrke eller produksjonskapasitet», mener forskerne.
I stedet gir bortfall av import langt dårligere vareutvalg for russiske husholdninger og langt høyere priser. I tillegg betyr mindre import bortfall av viktige innsatsfaktorer i mange sektorer.
Mangel på viktige komponenter har blant annet gitt et fall på 77 prosent i russisk bilproduksjon fra september 2021 til september 2022.
Kontrafaktisk fall
Gode data fra Russland er mangelvare. De tre Banco de Italia-økonomene har derfor måttet anslå utslagene med basis i eksportlandenes data. Disse landenes eksport til Russland i en «normalsituasjon» uten krigen anslås ved å se på eksporten til andre land og med en forutsetning om at Russland uten krigen ville hatt en stabil andel av totaleksporten.
