Selv om strømprisene falt mye gjennom oktober, bommet Norges Bank rekordmye med sitt lave inflasjonsanslag.
Norges Bank la i Pengepolitisk rapport til grunn at KPI-veksten ville synke til 5,8 prosent i oktober. I stedet steg inflasjonen videre, til 7,5 prosent. Det gir en bom på hele 1,7 prosentpoeng. Dette er en like stor prognosebom som i juli, og dermed en tangering av tidenes trolig største bom.
Også for kjerneinflasjonen, uten energi og avgifter, økte bommen tydelig. Norges Bank ventet en uendret kjerneinflasjon på 5,0 prosent. I stedet steg kjerneinflasjonen videre til 5,9 prosent. Dette gir nesten like stor prognosebom som i juli.
Venter fortsatt kvarting
Ved rentemøtet tidligere i november antydet Norges Bank at det går mot en renteheving med 25 basispunkter i desember, og at dette kanskje blir den siste rentehevingen i denne runden.
Nå, som det er åpenbart at Norges Bank har bommet grovt på hele utviklingen, øker sannsynligheten for at styringsrenten må heves mer og/eller raskere.
Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank tror likevel fortsatt mest på en kvarting i desember.
– Norges Bank er i en fase hvor de ser at takten i rentehevingene gjennom sommeren og høsten vil ha implikasjoner for vekstutsiktene fremover. De er usikre på hvordan dette vil slå ut, sier Martinsen.
– Det betyr at rentehevingene kan fortsette med 25 basispunkter av gangen, men til en høyere topp, tror han.
Dette er omtrent samme budskap som Fed leverte i forrige uke, med sitt varsel om mindre rentehevinger, men til en klart høyere rentetopp.
Martinsen understreker at veksten i tjenesteprisene ikke har økt til nå.
– De ligger paddeflatt på 3 prosent, som de har gjort i flere år. Det betyr at det er få tegn til en lønns- og prisspiral, og det er betryggende for Norges Bank.
– Lønnsveksten avgjør
Etter rentemøtet i forrige uke bekreftet sentralbanksjef Ida Wolden Bache dette overfor Finansavisen:
– Vi ser ingen umiddelbar fare for en pris- og lønnsspiral i dag. Vi har lang tradisjon for å tar hensyn til bedriftenes lønnsomhet og sysselsettingen i lønnsfastsettelsen. Samtidig venter vi at det stramme arbeidsmarkedet og forventninger om høy prisvekst vil løfte lønnsveksten fremover, sa Bache, og understreket at dette er en risiko Norges Bank tar høyde for.
– Hvis lønnsoppgjøret til våren gir kraftig lønnsvekst, så betyr det enda høyere rente fremover, tror Martinsen.
En høy inflasjon på tampen av 2022 betyr uansett høyere inflasjon fremover. Blant annet er husleiene indeksert med inflasjonen.
– Inflasjonen vil bli værende på et høyt nivå, høyere enn Norges Banks anslag, lenge, og det betyr også en høy rente lenge.
– Høyere rentetopp
Også Nordea Markets tror fortsatt at Norges Bank holder seg til planen om å heve med en kvarting i desember, men medgir at usikkerheten har økt.
«Hvis alle stjerner havner på linje og økonomien viser seg sterkere enn Norges Bank har ventet, kan vi ikke helt utelukke en heving på 50 basispunkter i desember», skriver sjeføkonom Kjetil Olsen og seniorøkonom Dane Cekov i en kommentar.
«Uansett betyr dagens inflasjonstall en høyere rentetopp, fordi Norges Bank mest sannsynlig må heve sine estimater for lønns- og prisveksten neste år på grunn av overhenget», advarer de.
Økte lønnskostnader
Heller ikke Handelsbanken Capital Markets tror ennå på en dobbeltheving i desember. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov understreker samtidig at det underliggende inflasjonspresset er økt markert, og viser til at lønnsveksten er i ferd med å stige. Den sterke sysselsettingsveksten tyder på svak produktivitetsvekst.
«Kombinasjonen av økt nominell lønnsvekst, og fortsatt svak produktivitetsvekst, gir sterkere vekst i lønnskostnadene pr. produsert enhet», advarer han i sin morgenrapport.
