Etter amerikanske inflasjonstall torsdag kom en voldsom opptur på amerikanske børser. Nasdaq steg nesten 7,4 prosent, selv om inflasjonen bare havnet 0,2 prosentpoeng lavere enn ventet. På det meste falt amerikansk tiårig statsrente med nesten 40 basispunkter, til 3,81 prosent og dollaren svekket seg med 2 prosent.
«Utvikling på steroider» er beskrivelsen valutaanalytiker Ingvild Borgen i DNB Markets bruker i fredagens morgenrapport.
– Tilbake til normalen?
Oppgangen i inflasjonen og rentene har overrasket sentralbankene selv, analytikerne og markedene. Så sent som i desember 2021 tydet Feds eget «dot plot» på en rentetopp så lavt som 2 prosent, og det først fra slutten av 2024. Knapt noen analytiker trodde på en rente over 1 prosent ved utgangen av 2022.
Fasit viser en rente nå på 3,75-4,00 prosent og utsikter til å nå oppunder 5 prosent neste år.
Borgen viser i et eget notat til den lange perioden med svært lav inflasjon og lave renter frem til pandemien.
«Det er ikke utenkelig at perioden mellom finanskrisen og pandemien heller var en unik periode i historisk sammenheng, og at vi nå er på vei tilbake til den gamle normalen», antyder Borgen, og mener man derfor må se kritisk på forventningene om at man nå nærmer seg rentetoppen.
– Gir ikke mening
– Da mener du vel at oppturen i USA torsdag var en overreaksjon?
– Ja. Markedsprisingen angir nå at Fed skal kutte renten raskere enn prisingen anga før inflasjonstallene kom. Det gir ikke helt mening, sier Borgen.
– Powells og Feds budskap om «higher for longer» har jo kommet på grunn av utsiktene til et vedvarende underliggende inflasjonspress, og vi kan ikke lese noen betydelig endring i det underliggende prispresset, for eksempel i form av pris- og lønnsspiral, ut fra inflasjonstallene.
Borgen viser til at markedet nå priser inn det første kuttet mot slutten av 2023, og at det nå prises inn flere kutt enn før også i 2024.
Tøff i trynet?
Powell bøyde av da aksjemarkedet trynet i desember 2018, og forsikret om at rentene skulle mindre opp enn markedene fryktet, og han har vært oppfattet som «veik». Derfor har det vært spekulert i at Fed ville senke rentene når USA havnet i resesjon, selv om inflasjonen fortsatt var for høy.
Den siste tiden har imidlertid Powell endret tone markant, blant annet med mange henvisninger til Paul Volckers kampanje for å få ned inflasjonen på 1970- og 80-tallet.
– Er du overbevist om at Powell faktisk har skiftet syn, og dermed er mer haukete enn han før ble oppfattet som? Vil han kutte renten før inflasjonen synker mye hvis USA havner i dyp resesjon?
– Vår prognose er at Fed vil kutte i september 2023 på grunn av et svakere arbeidsmarked, men kommunikasjonen fra Fed i det siste tyder på at sannsynligheten for et kutt da er redusert, mener Borgen.
– Powell er tøff i trynet nå, men kan skifte fot over natten, ved at han kanskje likevel ikke er så tøff når resesjonen er et faktum. Samtidig har han mange referanser til 1980-tallet og mener tydelig at det var feil å kutte renten for tidlig da på grunn av resesjonen.
Renter og børsen avgjør
– Forventer du at Fed sender noen på banen med haukete budskap for å roe ned euforien etter inflasjonstallene?
– Et par Fed-representanter har allerede vært ute og sagt at inflasjonsfallet støtter forventningen om at rentehevingene fremover blir mindre. Men de har også presisert at mindre aggressive hevinger ikke betyr at de er nær ved å slippe opp, understreker Borgen.
– Jeg tror Feds signaler fremover vil avhenge av hvor mye de lange rentene kommer ned og børsene stiger. Vi har tidligere sett at når det er mindre innstrammende forhold i finansmarkedene, så har det utløst utspill fra Fed, og det kan fort skje igjen hvis trenden fortsetter.
