De siste dagene har særlig amerikanske lange renter falt markant. På en uke er 2-åringen ned omtrent 30 basispunkter, og 10-åringen har falt omtrent like mye.

En medvirkende årsak er uttalelser fra San Francisco Fed-sjef Mary Daly om at det er på tide å begynne å planlegge nedtrappingen av rentehevingene, skriver rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen i DNB Markets i morgenrapporten torsdag.

Les også

Langrentefall gir optimisme

Svake makrotall sendte langrentene bratt ned. – Dette viser at Feds politikk virker, mener Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken.

Det er i så fall et helt riktig grep, mener økonomene i Citi.

«Sentralbanksjefer vil heller bli husket som tøffe mot inflasjonen, som Paul Volcker, enn som inflasjonsduer, som Arthur Burns eller G. William Miller. (...) Men de skal også ta hensyn til de skadelige sidene ved sin politikk, og bør derfor sikte mot en politikk som tar hensyn til vekst og sysselsetting», formaner sjeføkonom Nathan Sheets i sin prognoseoppdatering.

Toppen i februar?

Citi tror at Fed samlet hever renten med 150 basispunkter i løpet av de tre neste rentemøtene, slik at rentetoppen nås på 4,50-4,75 prosent etter februarmøtet. Deretter ventes Fed å holde seg på denne renten i hvert fall ut 2023. Selv om dette blir den bratteste renteoppgangen siden Paul Volckers hestekur fra slutten av 1970-tallet, er risikoen klart på oppsiden for renteoppgangen.

Les også

Citi tror dollar kan gå til 0,85

Selv rentekutt fra Fed er ikke nok til å svekke dollaren, tror Citi. Derfor må USA intervenere sammen med andre valutastormakter for å få ned dollarkursen.

Hvis Fed fortsetter å heve renten til inflasjonen synker signifikant eller til ledigheten stiger, blir innstrammingen trolig for sterk, fordi virkningen av pengepolitikken virker med forsinkelse, frykter Citi.

«Derfor må Fed komme med en kommunikasjonsstrategi som forklarer behovet for å ta en pause for å vurdere effektene av rentehevingene til nå, samtidig som Fed understreker sin vaktsomhet overfor inflasjonen», er den klare anbefalingen.

– En serie av resesjoner

«Vi venter at global vekst vil være svak, men forbli positiv», oppsummerer Citi i sin oktoberoppdatering av prognosene.

Det betyr ikke at enkeltland unngår resesjoner:

«For enkeltland venter vi en serie av “rullerende resesjoner” med nedtur for eurosonen og Storbritannia sent i år og i USA fra halvveis i 2023», skriver Citis økonomer i sin «Flagship report».

Tyskland, Italia og Storbritannia er allerede i realiteten i resesjon, og av disse er det bare Tyskland som har realistisk håp om å komme ut av resesjonen i 023.

Selv dette kan fort vise seg å være for optimistisk, medgir Citi:

«Finansielle forhold er betydelig innstrammet, og enkelte mål på samlet global aktivitet viser tegn til sprekker», lyder advarselen, der Citi særlig viser til fallet i PMI-verdier i en rekke land.

Derfor er sannsynligheten for en sykronisert og mer alvorlig global lavkonjunktur 50 prosent.

Inflasjonen løftet igjen

Fra forrige måned har Citi jekket opp 2022-veksten globalt med 0,1 prosentpoeng til 3,0 prosent, mens 2023 er senket like mye, til 2,0 prosent. Begge anslagene er senket med mer enn 1 prosentpoeng i løpet av det siste året. Citi ligger nå litt høyere enn konsensus for 2022. For 2023 er snittet omtrent som for konsensus, men Citi tror på et langt mer markant vekstfall for eurosonen. 

Les også

Venter trippelheving pluss to innstramminger til

ESB kan ikke nøye seg med trippelheving denne uken, mener Citi. I tillegg bør de subsidierte banklånene fjernes og verdipapirene selges.

Inflasjonsprognosen er hevet med 0,1 prosentpoeng både i 2022 og 2023. Her er prognosene løftet 3-4 prosentpoeng på et år.

Fortsatt er det tjenestene som dominerer i inflasjonen, etter at konsumentene har vridd konsumet tilbake fra varer til tjenester. Tjenester er også mer arbeidsintensive, og derfor må sentralbankene kjøle ned arbeidsmarkedet for å få ned inflasjonen, skriver sjeføkonom Nathan Sheets og hans team. Det som fortsatt er uklart er hvor høyt arbeidsledigheten må øke for at inflasjonspresset avtar.