En enslig sykepleier med gjennomsnittlig lønn kunne kjøpe 25,2 prosent av alle boliger omsatt i Norge hittil i år, viser den såkalte sykepleierindeksen, utarbeidet av Eiendomsverdi og Eiendom Norge.
I Oslo og Asker/Bærum er derimot tallene langt lavere; her har en sykepleier kun råd til mellom 1,1 og 1,2 prosent av alle boliger.
Ifølge Bedriftsundersøkelsen mangler Norge 5.900 sykepleiere, og over 1.000 lærere. Det er dermed et paradoks at arbeidskraft det er stort behov for, ikke har råd til å bosette seg i pressområdene, der behovet for for eksempel sykepleiere er størst.
Råd til 28 prosent utenfor kommunegrensen
Mange unge ønsker å bo så sentralt som mulig, der tilgangen på varer, tjenester og underholdning er større enn andre steder. Drømmen om en bolig innenfor ring 3 er for mange stor, men relativt uoppnåelig ifølge sykepleierindeksen – med mindre man har tilgang på den såkalte «foreldrebanken».
For der en enslig sykepleier kun har råd til 1,2 prosent av alle omsatte boliger i hovedstaden, er tallet sannsynligvis langt lavere jo nærmere Grünerløkka og nærliggende områder man kommer.
Gjennomsnittlig kvadratmeterpris i bydel Grünerløkka er ifølge eiendomsmeglerkjeden Krogsveen hele 98.893 kroner – et prisnivå som er uoppnåelig for de aller fleste førstegangskjøpere.
Finansavisen har derfor tatt en titt på boliger til salgs på markedsplassen Finn.no i områdene rundt hovedstaden, og funnet et nyboligprosjekt hvor sykepleiere har råd til hele 28 prosent av boligene til salgs.
Ingen leilighetsnorm – kan bygge etter etterspørsel
I Oslo forbys boligutviklere å bygge boliger under 35 kvadratmeter i de sentrale bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen, gjennom den såkalte leilighetsnormen.
Det kreves også at minst 40 prosent av leilighetene er over 80 kvadratmeter i nye prosjekter.
Denne leilighetsnormen eksisterer ikke utenfor hovedstaden, og utbyggere kan dermed bygge etter etterspørsel, uten å måtte forholde seg til krav fra kommunen når det gjelder antall leiligheter innenfor de forskjellige størrelsesintervallene.
Et eksempel på dette er nybyggprosjektet «Gartneritaket» i Vestby, hvor leilighetsprisene ligger fra rett i underkant av 2 millioner, til 11,2 millioner kroner.
Etter Finansavisens beregninger vil en sykepleier ha råd til rundt 28 prosent av boligene i prosjektet, gitt sykepleierindeksens forutsetninger om maksimalt lånebeløp på 2,89 millioner, og 100 prosent belåning.
Sykepleierindeksen
Leiligheter på 24 kvadratmeter
En telefon til Christian Berg, utviklingssjef i Bonava, som står bak prosjektet, bekrefter anslaget:
– Det stemmer at en sykepleier ville hatt råd til 28 prosent av boligene ved salgsstart, ja. Nå er riktignok noen av de billigste boligene solgt siden den gang, men vi har fortsatt flere boliger til salgs innenfor sykepleierindeksen du refererer til.
En rask titt på markedsplassen Finn.no bekrefter uttalelsene:
I skrivende stund ligger det fem boliger til salgs med en totalpris under 2,89 millioner kroner, hvorav de to billigste koster 2,45 millioner.
Begge er på 24 kvadratmeter, og befinner seg i sjette etasje.
– Halvparten av leilighetene vi bygger i prosjektet er under 50 kvadratmeter, og de minste enhetene er faktisk rundt 24–25 kvadratmeter. Vi mener dette er en fin inngang i boligmarkedet for unge, og så kan man heller oppgradere etterhvert.
– Hva med bomiljøet, vil ikke det bli forringet med mange små leiligheter?
– Det er ikke bare små leiligheter. For eksempel så er leiligheten til 11,2 millioner kroner 118 kvadratmeter, og har tre soverom. Her vil det være muligheter for familier eller eldre som kanskje har bodd i hus tidligere og vil ha noe som er enklere å vedlikeholde.
Billigere å bygge
– Alle leiligheter har en del «faste kostnader», være seg bad, rør, elektrisk, kjøkken og så videre. Betyr det at dere tjener mindre på de minste leilighetene, i og med at de relativt sett ikke er så mye billigere å bygge?
– Vi ser på totalmiksen. De som flytter inn i første byggetrinn må være fornøyde, hvis ikke vil ingen flytte inn i de senere trinnene. Man tjener kanskje litt mindre på de minste leilighetene, men markedsmessig selger det bra, fordi det stor etterspørsel.
Utviklingssjefen forteller om byggekostnader som er relativt like i Oslo og Vestby:
– Det er kanskje noe dyrere i Oslo sentrum logistikkmessig, men forskjellene er ikke store.
– Hvordan kan man da selge boligene såpass mye billigere, og likevel gå i pluss?
– Grunnen til at det er billigere er todelt: For det første, så er tomtekostnaden vesentlig lavere i Vestby enn i Oslo. Vi kjøpte tomten i begynnelsen av 2021, og tomten var ferdig regulert da vi kjøpte den. I tillegg har Vestby kommune en boligpolitikk som er enkel å forholde seg til. Det er mye færre regler enn i hovedstaden, påpeker han.
– Og så hjelper det at enterprisekostnadene var spikret før Ukraina-krigen, legger han til, med en tydelig referanse til høyere materialkostnader som følge av Russlands invasjon av Ukraina.
Må tåle en togtur
Finansavisen skrev for en måneds tid siden om Follobanen, som etter åpning i desember vil halvere reisetiden inn til hovedstaden.
Boligforsker Mari O. Mamre uttalte at sammenhengen mellom reisetid til sentrum og boligprisvekst generelt sett er sterk, spesielt for Oslo-området. Hyppigere avganger og en reisetid som reduseres fra 22 til 11 minutter, vil gi stor effekt, forklarte hun.
Det ble også påpekt at desto kortere reisetid til storbyen, desto høyere boligpriser og boligprisvekst.
– Tror du unge førstegangskjøpere ønsker å bo i Vestby?
– Ja, det vil jeg tro, de billigste leilighetene vi hadde til salgs ble i hvert fall revet bort ganske fort, så etterspørselen var tydeligvis til stede.
– Man må kanskje tåle en liten togtur, men til gjengjeld får man en nybygd leilighet til under tre millioner i et område som er både landlig og rolig – men samtidig relativt nærme hovedstadens tilbud, påpeker Berg.
