Arbeidsledigheten i USA må langt høyere enn Fed venter for at inflasjonen skal falle mye. Det er konklusjonen til IMFs utredningssjef Daniel Leigh, Praschi Mishra (IMF) og Laurence Ball (Johns Hopkins University). I en artikkel på økonomibloggen Vox antyder de at ledigheten må stige minst til 5,6 prosent før kjerneinflasjonen for alvor synker.
I Feds prognoser er ledighetstoppen derimot klart lavere, 4,4 prosent både i 2023 og 2024. I oktober steg ledighetsraten forsiktig, til 3,7 prosent.
Ledighetsraten må dermed opp 2 prosentpoeng for at Fed skal ha realistisk håp om å nå tilbake til inflasjonsmålet på 2,0 prosent i løpet av de neste tre årene.
For stramt arbeidsmarked
Mye av veksten i kjerneinflasjonen det siste drøye året kan leses av Beveridge-kurven, forholdet mellom antall ledige stillinger og tallet på arbeidsledige. Resten av den økte inflasjonen skyldes overveltning fra høyere energipriser og flaskehalser og økte inflasjonsforventninger.
De amerikanske sysselsettingstallene for oktober viste at sysselsettingen fortsatt vokser svært sterkt, og at lønnsveksten øker raskere.
I oktober sank total inflasjon i USA med et halvt prosentpoeng, til 7,7 prosent, mens kjerneinflasjonen, hvor presset i arbeidsmarkedet betyr enda mer, sank 0,3 prosentpoeng til 6,3 prosent.
«Det høye tallet på ledige stillinger målt mot tallet på arbeidsledige i 2021-2022 kan forklare mye av veksten i månedstallene for kjerneinflasjonen», konstaterer IMF-økonomene.
Flaskehalsene er borte
Fra slutten av 2020 til september 2022 steg total inflasjon 6,9 prosentpoeng. Av dette sto energipriser og flaskehalser for 4,6 prosentpoeng. Et strammere arbeidsmarked forklarte 2,0 prosentpoeng av inflasjonsøkningen.
Trolig er effekten av flaskehalser og energiprisene på retur. ISM-indeksen viste nylig at et klart flertall av amerikanske bedrifter nå opplever fall i prisene på sine innsatsvarer.
For å få inflasjonen varig ned til inflasjonsmålet på 2,0 prosent, må imidlertid presset i arbeidsmarkedet også avta, og inflasjonsforventningene kan ikke stige for mye. Etter desember 2020 har økte inflasjonsforventninger, som slår ut i økte lønninger og priser, forklart 0,5 prosentpoeng av inflasjonsøkningen.
I ferskeste utgave av Economic Outlook denne uken, viste OECD til at inflasjonsforventningene tre og fem år frem faktisk har sunket i USA i år.
Til 5,6 eller 7,5 prosent
IMF-økonomenes analyse viser at det ikke er tilstrekkelig om inflasjonsforventningene synker tilbake til nivået fra før inflasjonen tok av. Hvis presset i arbeidsmarkedet samtidig holder seg minst på dagens nivå, vil inflasjonen nesten uansett ikke synke lavere enn drøyt 4 prosent over de neste tre årene.
Derimot er det tilstrekkelig om presset i arbeidsmarkedet avtar klart, uavhengig av hvordan det går med inflasjonsforventningene. I det mest «optimistiske» alternativet IMF-økonomene analyserer, synker presset og inflasjonsforventningene raskt, og inflasjonen er nede på 2,5 prosent et stykke inn i 2025.
IMF anslo i oktober at amerikansk ledighet vil stige til 5,6 prosent i 2024. Dette vil være tilstrekkelig til å få inflasjonen klart og raskt ned, med mindre inflasjonsforventningene stiger videre.
Ledigheten kan selvsagt stige mye mer. Tidligere finansminister Larry Summers varslet tidligere i år at han tror ledigheten må stige til 7,5 prosent for å få ned inflasjonen. Med en så høy ledighet, vil inflasjonen synke tilbake til målet, selv om inflasjonsforventningene skulle stige, viser analysen til IMF-økonomene.
