I begynnelsen av 2021 inngikk Yara og svenske Läntmannen verdens første kommersielle avtale for fossilfri gjødsel. Onsdag fikk Yara sin andre fossilfrie avtale på plass, denne gangen med en potetbonde på andre siden av kloden.
Argentineren Walter Hernández er en småkjendis i hjemlandet. På midten av 1990-tallet var han en racerbilstjerne, med seier i prestisjefylte Turismo Carretera i 1993. Etter racing-karrieren har han bygget seg opp til å bli landets største potetbonde, med en produksjon på 60.000 tonn årlig.
60 prosent av produksjonen går til chips, og på kundelisten står kjente selskaper PepsiCo og McCain. Sistnevnte produserer hver tredje pommes frites som spises i verden. Onsdag var Hernández i Oslo for å skrive under en intensjonsavtale med Yara om å kjøpe CO2-fri gjødsel fra Yaras Herøya-fabrikk.
– Det viktigste for vårt selskap er å drive en produksjon som ikke er skadelig for kloden. Siden vi begynte å legge større vekt på dette har vi redusert bruken av både fossilt drivstoff og kjemiske sprøytemidler. Nå tar vi et steg videre gjennom å ta i bruk Yaras CO2-frie gjødsel. Vi er helt overbevist om at vi må bevege oss i den retningen, sier Hernández.
Matselskapene må kutte
For å produsere nitrogengjødsel kreves det mye energi som først omdannes til hydrogen. I dag skjer 99 prosent av verdens hydrogenproduksjon ved hjelp av gass. Yara har imidlertid planer om å endre på dette. På Herøya har de et prosjekt gående, der målet er å produsere grønt hydrogen ved hjelp av elektrolysører.
I nederlandske Sluiskil er planen å benytte blått hydrogen, altså gass med karbonfangst. I Australia er det et prosjekt gående hvor energien skal komme fra solkraft. På sikt er Yaras ambisjon å kutte utslippene med 10 prosent innen 2025 og 30 prosent innen 2030.
Det langsiktige målet er å være klimanøytral i 2050
– De store matselskapene har klare ambisjoner om å kutte utslippene, og dette er et viktig steg på den veien, sier Yara-sjef Svein Tore Holsether.
– Det matselskapene selv har kontroll på, prosessering av mat, er en veldig liten del av utslippene i denne sektoren. De store utslippene skjer i bondens åker, og i produksjonen av gjødsel. Derfor er matselskapene nødt til å se på hele verdikjeden. Det tror vi vil gjøre at Yara og bønder som Walter Hernández, som er først ute i denne utviklingen, vil få en klar fordel, legger han til.
Økt bunnlinje
Foreløpig gir dette imidlertid ingen fordeler, utover klimagevinsten. Fossilfri gjødsel er dyrere å produsere og Yara må derfor også ta en høyere pris på gjødselen som skal skipes til Argentina.
– I og med at vi skal konvertere til stadig mer fossilfri gjødselproduksjon, er det viktig for oss å få med flere kunder på denne reisen. I kroner og ører er ikke denne avtalen så viktig, men den kan ha en betydelig signaleffekt, sier Holsether.
– Når både vi og bonden produserer fossilfritt, må også sluttkunden være villig til å betale for dette. Og det trenger ikke bli så veldig dyrt. Kjøper du for eksempel en kopp kaffe til 30 kroner på en kaffebar, så utgjør kaffebønnene bare 10 øre. Bruken av grønn gjødsel vil bare marginalt øke denne kostnaden.
Yara ligger, ifølge Holsether, først i løypa når det gjelder produksjon av fossilfri gjødsel. Han har lagt merke til Hydro har hatt stor suksess med å selge aluminium med lavt CO2-innhold til høyere priser.
– Vi tror at det går an å gjøre noe som er bra for planeten og likevel tjene penger på det. På sikt regner vi med at dette vil gi oss en økt bunnlinje, sier Holsether.
