Setter av 1.006 mrd. på Oljefondet

For første gang i historien blir det i år satt av over 1.000 milliarder kroner til Oljefondet, til tross for krig, strømkrise og pandemiutgifter.

PublisertPubl. 2. des. 2022 12:42 | OppdatertOppd. 2. des. 2022 13:03
Article lead
Historisk: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kan konstatere at Oljefondet i år blir tilført over 1.000 milliarder kroner. Foto: Are Haram

Oljepengebruken over statsbudsjettet blir høyere i 2022 enn Stortinget vedtok for nesten ett år siden. Men sluttstreken for oljepengebruken blir lavere enn anslagene fra revidert nasjonalbudsjett før sommeren.

Nysalderingen av statsbudsjettet viser at det bærer mot et oljekorrigert budsjettunderskudd på 309,5 milliarder kroner i år. Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd ser ut til å ende på 337,2 milliarder kroner. 

Begge underskuddsmålene viser dermed litt større minus enn vedtatt for ett år siden.

Rekordene ryker

Gjennom året er det fattet vedtak om økte utgifter knyttet til Ukraina-krigen og til håndtering av strømprisene. Den store endringen er likevel hvor raskt statens pengebinge fylles fra Nordsjøen. Planen for 2022 var at oljevirksomheten skulle gi  staten en netto kontantstrøm på 227 milliarder kroner. Før sommeren var dette oppjustert til 933 milliarder kroner, og i oktober var anslaget 1.169 milliarder kroner.

Også dette siste, ferske, anslaget bommer klart. Nå ligger kontantstrømmen an til å nå 1.316 milliarder kroner, viser nysalderingen.

2,75 mrd. pr. dag

Selv om det altså er vedtatt noen utgiftsøkninger, er inntektsøkningen så stor at påfyllet på Oljefondet sprenger alle tidligere rekorder. Nå anslås dette nettobeløpet til 1.006,1 milliarder kroner.

Ved inngangen til året var planen derimot å tappe 22 milliarder kroner netto fra fondets avkastning.

Hver eneste dag har Oljefondet dermed fått tilført nye 2,75 milliarder kroner. At fondet likevel ikke har økt særlig i verdi, skyldes verdiutviklingen på de tidligere investeringene.

All tidligere erfaring tilsier at summen ender høyere. Nysalderingen er siste sjekkpunkt før budsjettåret er over. I mars kommer det faktiske regnskapet. I nesten samtlige år viser regnskapet mindre oljepengebruk, mindre total pengebruk og/eller høyere inntekter enn nysalderingen. Resultatet blir derfor nesten alltid et mindre underskudd og dermed normalt også større påfyll på Oljefondet. 

Bremser mindre

Gjennom det meste av året har finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) argumentert for at statsbudsjettet må bli strammere, slik at det ikke bidrar til å trekke rentene opp. Nysalderingen viser at det motsatte har skjedd.

I fjor var planen at underliggende utgiftsvekst skulle være på minus 3,2 prosent. Etter glideflukt gjennom året, er utgiftsveksten nå pluss 2,3 prosent. 

Utviklingen for statsbudsjettet 2022


Vedtatt budsjett høsten 2021 Revidert våren 2022 Nasjonalbudsjettet oktober 2022

Nysalderingen november 2022

Oljekorrigert underskudd (mrd. kr.) 300,1 303,4 304,4 309,5
Strukturelt, oljekorrigert underskudd (mrd. kr.) 322,4 352,2 323,7 337,2
I forhold til handlingsregelen 2,6 2,9 2,6 2,7
Budsjettimpuls −2,6 −0,5 −1,2 −0,8
Reell, underliggende utgiftsvekst −3,2 0,8 1,5 2,3
Overskudd statsbudsjettet og Statens pensjonsfond (mrd. kr.) 211,2 874,8 1.117,2 1.258,9

Mrd. kr. og prosent. Kilde: Finansdepartementet


Målt mot handlingsregelen er oljepengebruken økt fra 2,6 til 2,7 prosent av Oljefondets kapital fra i høst til anslagene nå.

Utgiftsveksten skyldes ikke de vanlige endringene. Utgiftene til både dagpenger og renter er blitt mindre enn ventet. Derimot har det gått langt mer til tiltak relatert til Ukraina-krigen og til strømstøtten.

Tilsvarende skulle budsjettimpulsen, altså effekten av statsbudsjettet på aktiviteten, være minus 2,6 prosent. I oktober ble den anslått til minus 1,2 prosent. Nå viser tallene minus 0,8 prosent.

Kraftig økt skatteinngang

Det har skjedd samtidig som også inntektene fra fastlandet har sprengt skjemaet. 

Staten får i år 52 milliarder kroner mer i skatter og avgifter fra fastlandet enn ventet, en milliard kroner ekstra hver eneste uke.

Dette blir likevel bare blåbær mot ekstrainntektene fra olje- og gassvirksomheten. Oljeskattene blir 553 milliarder kroner høyere enn ventet, altså over 10 milliarder kroner ekstra hver uke. Statens egen oljeaktivitet, SDØE, gir 465 milliarder kroner mer enn ventet. I tillegg får statskassen 21,7 milliarder kroner i ekstra utbytte fra Equinor.