NHO venter at fastlands-BNP vil falle de to første kvartalene av 2023, og venter bare svak vekst i fastlands-BNP for 2023 samlet.

Den markante oppbremsingen vil føre til tilnærmet nullvekst i sysselsettingen og hver fjerde bedrift planlegger å redusere bemanningen.

Sliter med uforutsigbarhet

En viktig grunn til at NHO-sjeføkonom Øystein Dørum venter svakere konjunkturer er at NHO-bedriftene sliter med uforutsigbarhet. Nå mener nær 60 prosent av bedriftene at lite forutsigbare rammebetingelser er en «stor utfordring».

Nesten halvparten av bedriftene venter nå at de vil få svekket sitt driftsresultat det kommende halvåret, og det til tross for at omtrent like mange øker sine egne priser. Strømprisøkningen er en viktig faktor.

NHO har lenge vært skeptisk til at bedre adgang til fastprisavtaler på strøm vil løse stort for mange av bedriftene.

Les også

Dørum tror ikke fastprisgrepene monner

Regjeringens justering av fastprisregimet for strøm er neppe nok til å friste bedriftene, tror Øystein Dørum, NHO.

Nå svarer nesten 60 prosent av bedriftene at de kun vil vurdere fastprisavtaler om prisen er på 50 øre/kWh eller lavere. Bedriftene ønsker dessuten primært prissikring for inntil tre år. Hvis man skal klare å få fastpris under 1 krone, må man nå binde seg for syv år, understreker Dørum.

Overdriver motstanden?

– Tror du at hele 60 prosent av bedriftene vil takke nei til fastprisavtaler på strøm på 51 øre/kWh?

– Det er hva de sier. En del bedrifter skal trolig ikke ha fastprisavtaler. Hvis prisene er riktige, så vil spot- og fastpris sammenfalle over lengre sikt, og hvis du har ryggrad til å bære svingningene, så trenger du ikke å betale denne forsikringspremien. De fleste bedrifter bruker ikke mer strøm enn at de klarer å håndtere svingningene, sier Dørum.

Les også

SSB-tall har overdrevet inflasjonen

SSBs konsumpristall overvurderer hvor mye strømprisene har trukket opp inflasjonen. Feilen er på opptil et halvt prosentpoeng. Målefeilen kan ha bidratt til for høy rente.

– Svarene er trolig også farget av prisene bedriftene har hatt og hva de skulle ønske seg. Hvis bedriftene står der med spotpriser på 3-4 kroner i januar, og de har mulighet til å binde seg til en fjerdedel av dette over syv år, så kanskje de må velge fastpris. I et fremtidig bilde skal vi ha enda mer av energien vår fra fornybare kilder, og i så måte kan deler av det vi har opplevd i høst være en forsmak på et mer varierende prisbilde, tror han.

– Realiteten er nok at noen flere av bedriftene i praksis vil velge fastpris enn de har oppgitt.

– Skatt lite egnet

Andelen bedrifter som nå er misfornøyd med rammevilkårene har økt kraftig etter at statsbudsjettet ble presentert, og Dørum tror mye av misnøyen skyldes forslag om nye skatter.

– Har NHO tatt prinsipielt stilling til om grunnrenteskatt kan utvides til nye områder?

– Nei, det har ikke vært diskutert i fellesskap.

I en kronikk i DN trekker Dørum frem forutsigbarhet som et av de fremste målene for skattesystemet.

– Er forutsigbarhet i skattene, herunder faste satser, et viktigere hensyn enn behovet for å finansiere for eksempel motkonjunkturtiltak?

– Inntektssiden i statsbudsjettet er generelt dårligere egnet til motkonjunkturpolitikk enn utgiftssiden, nettopp av hensyn til stabiliteten, mener Dørum.

– Det er forskjell på satsendringer og systemendringer i skatten når man diskuterer forutsigbarhet. Det er også en lei tendens til at det som innføres som en midlertidig finansieringskilde blir varig. Momsen ble gradvis hevet fra 20 til 25 prosent, hver gang salderingsposter i enkeltår, ikke basert på en begrunnet diskusjon om at momsen skulle til 25 prosent.

Tøft ute og hjemme

– Er det noen faglig innvending mot skatteinnstrammingen mot utenlandsflyktningene?

– Det dreier seg om tre forhold. Det vil være et spørsmål om forutsigbarhet, ved at regimet man har forholdt seg til brått blir endret. Dessuten vil det være et spørsmål om hvor attraktivt det er å bo og skape verdier i Norge. Her vil skatteinnstrammingen ha en effekt. Det tredje er hensynet til andre lands skatteregler.

Konsumentene og husholdningene i Norge får også et tøft 2023. I 2022 ender reallønnsveksten trolig på minus 1,5–2,0 prosent. Når Norges Bank også hever renten både denne uken og trolig en siste gang i mars, svekker det også husholdningenes økonomi.

Et resultat blir et boligprisfall på 6 prosent neste år.