BNP-veksten, og særlig privat forbruk, økte overraskende mye i fjor høst. Samtidig falt husholdningenes låneetterspørsel markant, og vil trolig falle videre. Allerede forrige kvartal var nedgangen i husholdningenes låneetterspørsel den bratteste siden 2013.
Nå er fallet det største som er registrert siden tallseriene ble etablert, og større også enn under finanskrisen.
I sum er likevel effekten av de to sprikende makroindikatorene klar, mener seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets:
– Sannsynligheten for at Norges Bank ikke bare hever renten i mars, men også i juni øker, mener han.
– Så det store fallet i låneetterspørselen oppveier ikke BNP- og konsumtallene?
– Nei, Norges Bank hadde ventet at låneetterspørselen ville falle, men de har igjen blitt overrasket over hvor sterk BNP-veksten og konsumveksten er.
Bilboom løfter BNP
Aamdal viser til at omsetningen i boligmarkedet og boligprisene har falt en stund.
– Rentene har økt, og skal øke mer, og vi vet at næringslivet er blitt mer usikkert, mens næringseiendom gjør det svakt. Lavere kredittetterspørsel er akkurat hva man måtte forvente.
Aamdal medgir at deler av den sterke veksten i fastlands-BNP i november, opp 0,2 prosent der Norges Bank ventet minus 0,2 prosent, skyldes uvanlig høyt bilsalg.
– Denne opphopingen kan ha utsatt fallet litt, men så langt ser BNP og konsumet noe bedre ut enn ventet. Og Norges Bank har hele tiden undervurdert BNP-veksten, delvis også konsumveksten.
Mer inflasjonsfokus
Fortsatt er DNB Markets’ prognose at Norges Bank stanser etter å ha hevet renten i mars.
– Og det er grunn til å tro på et klart fall i konsumet fra nyttår av, men Norges Bank har ventet en ganske markant oppbremsing som skulle startet allerede. Når også tjenestekonsumet stiger videre, tyder det på en sterkere konsumutvikling enn Norges Bank hadde ventet, sier Aamdal.
Selv om fallet i låneetterspørselen neppe overrasker sentralbanken, gjør utviklingen i boligmarkedet og kreditten at Norges Bank kan bli litt mindre bekymret over den finansielle stabiliteten.
– Men boligpristallene fra desember viser også at det er mindre fare for et kraftig fall i boligprisene. Det kan tyde på at økonomien tåler rentehevinger bedre, og kan gjøre at Norges Bank kan legge større vekt på inflasjonen enn til nå.
Bankene strammer til
Ikke bare faller etterspørselen etter lån både fra husholdningene og bedriftene. Bankene tror også at etterspørselen faller videre i inneværende kvartal.
Dessuten har bankene strammet ytterligere inn på sin kredittpraksis, særlig fordi de makroøkonomiske utsiktene tilsier forsiktighet.
Noen banker viser til at låneforskriften ble lettet litt fra nyttår, noe som kan gjøre det litt lettere å få lån. Samtidig kan innstrammingen i finansavtaleloven motsatt gjøre det litt vanskeligere å få lån.
Også SSBs månedlige kredittindikator viser en klart synkende trend for husholdningenes opplåning, mens de løpende boligpristallene fortsetter å falle.
Tidligere torsdag publiserte SSB nasjonalregnskapstall, som viste en overraskende sterk vekst på 0,2 prosent fra oktober til november. Særlig privat forbruk trakk opp, godt hjulpet av rushet av elbiler som skulle registreres før avgiftsøkningen fra nyttår.
