Et par hus bortenfor, i nummer 25, ble det for to år siden ferdigstilt et nytt bygg med tre boligetasjer (tre leiligheter) og garasje under bakken.

Naboene et par hus bortenfor der igjen, i nummer 19, søkte om å oppføre et tilnærmet likt bygg som i 25, men søknaden om å bygge en horisontaldelt tremannsbolig med garasje ble avvist av Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo.

Høyre nedstemt

Det reagerer Høyre-politiker James Stove Lorentzen på. Han er leder i Bytuviklingsutvalget i Oslo, som behandler klager på byggesaker.

Han stemte for at søkerne Frennings vei 19 burde få bygge, og viste til at prosjektet har mange likhetstrekk med bygget i nummer 25 i samme vei. Men han var alene om å si ja til en slik byggesøknad da utvalget behandlet saken før jul.

I nummer 25, som fikk innvilget sin søknad, er høyden 12,2 meter. I Frennings vei 19 er det søkt om et bygg på 11,8 meter. Høyre mener også tiltaket er bra fordi en eldre tomannsbolig med uhensiktsmessige løsninger blir erstattet av en tremannsbolig som er universelt utformet. Det vil også gi anledning for beboere å kunne bo lenger i leilighetene.

Det påpekes også at det nye bygget er lavere enn det eksisterende.

Motstand fra PBE-sjef

Der utbygger i 25 fikk godkjennelse og de nødvendige dispensasjonene relativt problemfritt, møtte ekteparet Haakon Hansen og Turid Inderberg i nummer 19 stor motstand hos både naboer og den kommunale etaten.

Byggesaken deres er foreløpig avslått, med begrunnelser som blant annet går på støynivå og innsigelser i forbindelse med innkjøring til garasjen som er planlagt under huset.

Parets byggesak blir klassifisert som bygård/terrasseblokk, mens nabobygget i 25 er klassifisert som flermannsbolig/rekkehus av PBE.

Saken ligger nå til endelig administrativ behandling hos Statsforvalteren, etter at ekteparet har klaget på avslaget.

Nærmeste nabo til nummer 19 er Pål Granberg. Han er enhetsleder i PBE, og var på søketidspunktet konstituert avdelingsdirektør i den tekniske fagavdelingen i etaten.

Sammen med sin kone, som eier boligen deres, har de rettet innsigelser mot naboens byggeprosjekt. Granberg har også påpekt at det er uklart hvor grensen mellom naboene går, og viser til at en grensepåle som viser tomtegrensen er forsvunnet. Selv antyder han at tomtegrensen er nærmere boligen hans enn det søknaden tok utgangspunkt i.

Andre momenter som er anført for å avslå byggesøknaden er at villaveien i nabolaget er preget av støy. Skal det bygges for flere beboere, må det oppføres støyskjerm. Det har søkerne sagt seg villige til å oppføre, selv om andre byggeprosjekter i samme vei har fått lov å bygge nytt, uten støyskjermer.

Hjalp naboer med innsigelser

Etter at søkeprosessen gikk sin gang tikket det inn flere innsigelser fra andre naboer i området. Ekteparet Hansen reagerer på hvor detaljerte og velskrevne disse klagene er, og har mistenkt at Granberg har hjulpet dem.

Det avviser han blankt.

– Jeg blander meg ikke inn i saksbehandlingen hos oss i PBE, den foregår i en annen avdeling. Klagen på vegne av kona og meg selv har jeg skrevet, men jeg har ikke medvirket til de andre naboenes klager. Ellers har jeg ingen meninger til media om denne saken, sier Granberg.

Men Finansavisen har undersøkt dokumentene som er sendt inn til den kommunale etaten, og digitale spor i dokumentinnstillingene avslører at klagen fra både Granberg selv, kona og andre naboer, er opprettet av Granberg.

Konfrontert med dette modererer Granberg sitt svar.

– Jeg har videresendt min klage til noen av de andre naboene, sånn at de kan ta utgangspunkt i det og fjerne/legge til det som er relevant for deres del i forhold til hvor deres bolig ligger plassert med tanke på avstand, solforhold, utsikt og så videre.

– Men hvorfor står det at dokumentene er opprettet av deg?

– Jeg vet ikke, de har vel kanskje brukt mitt dokument som mal og levert inn en justert versjon av det, og dermed står mitt navn fortsatt som forfatter av dokumentet rent teknisk sett, svarer Granberg.

Klager på flere søknader

Ekteparet Hansen reagerer på det profesjonelle språket i innsigelsene fra de andre naboene. De sjekket derfor også naboklager som var kommet inn i et annet byggeprosjekt i nummer 20 i samme vei. Her ønsker et søskenpar å dele en bolig på midten, slik at de kunne benytte halvparten hver.

Nok en gang har Granberg og hans kone hatt innvendinger, og et seks sider langt brev de har sendt til plan- og bygningsetaten ligner forbausende mye på malen, mener de. De trekker fram fonter, skriftstørrelse og utformingen BPE selv bruker i sin saksbehandling.

Flere av innsigelsene som Granberg har opprettet for naboer, inneholder det samme tekniske språket han selv har brukt i sitt eget brev til etaten. Et av dem er fra Granbergs svigermor, som er hans nabo. Det samme er fra et ektepar i en nabovei til Frennings vei.

– Særdeles tekniske innsigelser

Søkerne som fikk avslag om å bygge i nummer 19 mener ordlyden i brevene fra andre naboer ikke er noe «hvermansen» ville hatt forutsetninger for å skrive.

– En ting er å hjelpe sin kone, men når det fremstår som om klager er skrevet på PBEs brevpapir, med deres språk, og er opprettet av Granberg som har en ledende stillingen i etaten, kan det for meg virke som en slags «instruering» til kollegene i PBE, sier Haakon Hansen.

Han mistenker at flere naboer har klaget på grunn av Granbergs bidrag.

– Man må nesten spørre seg om det finnes et magisk antall naboklager som gjør at PBE avslår en byggesak, sier Hansen.

Han og kona har forsøkt å legge seg så tett som mulig opp til utformingen av bygget som ble godkjent i nummer 25. Ekteparet synes det er merkelig og uforutsigbart at det prosjektet fikk nødvendige dispensasjoner, men ikke deres byggeprosjekt.

– Uansett hvor grundige vi har vært, ville vårt forarbeid ikke hatt noe å si, mener Hansen.

– Vanskelig å gjøre jobben sin

Johanne Taugbøl er arkitekt i Wood Arkitektur + Design, som er ansvarlig søker på vegne av ekteparet Hansen. Hun reagerer på behandlingen saken har fått.

– Både PBE, innstillingen fra byrådet og flertallet i Byutviklingsutvalget har antydet at de ikke vil gi dispensasjon fra den gule støysonen, og kommunen krever at man gjør tiltak for å redusere støy i hagen. Samtidig ønsker ikke kommunen støyskjermer i småhusområder, fordi de mener at det ikke er noe hyggelig å kjøre oppover småveier som er fulle av støyskjermer.

Hun omtaler det som et paradoks.

– Det er veldig betenkelig at i denne saken er kommunen så opptatt av støyskjerm, mens i andre saker ber de oss eksplisitt om å søke dispensasjon fra det fordi de ikke ønsker støyskjermer i småhusområder, påpeker hun videre.

Arkitekten mener det generelt er vanskelig å forholde seg til PBE. Denne saken ikke er unik, men en av mange hvor behandlingen oppleves uforutsigbar og tilfeldig.

– Det er ingen arkitekter som forstår hvordan praksisen hos PBE er. Man får ikke ordentlig informasjon om relevante endringer i saksbehandlingspraksis, utenom gjennom mangelbrev og avslag.

Hun ønsker en modell hvor etaten lager nyhetsbrev for bransjen, men det har ikke skjedd. Når ikke engang hva som er blitt tillatt i nærområdet kan gi en indikasjon på hva som vil bli godkjent, er det vanskelig å utføre jobben sin som arkitekt.

– Hele grunnen til at vi har prosjektert bygget i nummer 19 slik vi har gjort det, er på bakgrunn av tidligere historikk fra hva blant annet nummer 25 fikk bygge.

Oppleves uforutsigbart

Da søknaden for Frennings vei 25 ble behandlet, ble ikke støy nevnt med et eneste ord i byggesaken.

– Det var ingen krav om noen støyskjerm eller lignende, selv om det ligger i den samme veien og har nøyaktig samme mengde trafikk som utenfor nummer 19.

Det skiller tre år mellom byggesakene, men de er søkt på samme versjon av både kommune- og småhusplanen. 

– At PBE har snudd 180 grader i saksbehandlingen på så kort tid, sier noe om den uforutsigbarheten vi opplever, utdyper hun.

Taugbøl forstår heller ikke hvorfor bygget i nummer 25 er kategorisert som flermannsbolig/rekkehus, mens det i 19 er benevnt som bygård/terrasseblokk.

– De vil jo være like høye, ha like mange etasjer, og med like mange boenheter, sier arkitekten.

De fleste tiltak i småhusområder i Oslo må også, ifølge Taugbøl, søke om dispensasjon fra «Veglova §29: avstand til midt regulert vei», og hun sier denne dispensasjonen normalt innvilges.

– I søknaden har ikke engang denne dispensasjonen blitt sendt til veigruppa i PBE. Det er underlig, påpeker hun videre.

– Som å svømme motstrøms

Ekteparet Hansen og Inderberg beskriver veien videre etter avslaget fra PBE som å svømme motstrøms. 

De har forsøkt å belyse byggesaken i flere instanser. De har også, basert på PBEs avslag, fjernet en rekke forhold som krever dispensasjon, og paret har påpekt likhetstrekk med bygget i samme vei.

Likevel får de avslag.

– Det virker ikke som om våre nye momenter i saken er tatt med i behandlingen, sier ekteparet.

For å illustrere likhetstrekkene med prosjektet i nummer 25, fikk ekteparet laget en 3D-modell som politikerne i Byutviklingsutvalgets fikk se før de behandlet saken.

Utvalgets leder James Stove Lorentzen var den eneste som poengterte likheten mellom de to byggesakene i Frennings vei, men hans forslag ble nedstemt.

Nå er det opp til Statsforvalteren å fatte et vedtak.

Får rive, men ikke bygge

Etter snart tre års saksbehandling føler Hansen og Indreberg at de er i en slags limbo.

– Det ironiske er at vi har fått tillatelse til å rive, men ikke bygge nytt, sier Hansen.

– Hvis vi hadde revet det gamle huset, hvor mener da PBE at vi skal bo? I et telt eller luftslott, spør Inderberg.

Det at de andre naboers klagebrev er opprettet i Granbergs navn, får ekteparet til å tvile på sin egen tillit til PBE.

– Vi mener dette er alvorlig og bør granskes juridisk.

Ekteparet mener opplysningene Finansavisen fant om hvem som har opprettet klagebrevene til naboene er et nytt moment. 

– Vi forventer at Statsforvalteren tar dette med i behandlingen.

Habilitet er vurdert

Finansavisen har stilt Plan- og bygningsetaten flere spørsmål om saken. Blant annet om hva regelverket sier når ansatte involverer seg i byggesaker, om Granberg har hatt befatning med saksbehandlingen og om han må, og eventuelt har, varslet arbeidsgiver om sine innspill knyttet til naboenes byggesaker.

Etaten er også spurt om Granbergs engasjement har fått noen praktiske følger for saksbehandlingen, og hva etaten mener om at Granberg har opprettet og bidratt med utformingen av andre naboers klager.

Senior kommunikasjonsrådgiver Atle Jan Larsen i PBE har sammenfattet ett svar med utgangspunkt i spørsmålene. Svaret gjengis i sin helhet.

«Oslo kommune har ulike avtaler, regler og bestemmelser som gjelder for alle ansatte. Det er kommunens etiske regelverk, som alle ansatte er forpliktet til å følge. Videre kommunens personalreglement og en arbeidsavtale med en taushetserklæring.

Habiliteten til etatens medarbeidere vurderes konkret fra sak til sak etter forvaltningslovens regler.

I saken Finansavisen viser til er en av etatens medarbeidere nabo til et byggeprosjekt i Frennings vei 19 og 20. Medarbeideren har, som alle har, muligheten til å gi merknader til et mottatt nabovarsel på naboeiendom. Dette har medarbeideren gjort. Byggesaken dette gjelder behandles i vår avdeling for byggeprosjekter, og medarbeideren dette gjelder har jobbet og jobber i en annen av etatens avdelinger – teknisk fagavdeling.

I byggesakene i Frennings vei har habilitet vært vurdert.

Generelt er det slik at etatens medarbeidere ikke er pliktig til å gi beskjed til sin leder om at de har sendt inn merknader til et mottatt nabovarsel. Habilitetsspørsmål blir bare vurdert i de tilfeller hvor en medarbeider eller leder er involvert i saksbehandlingen av byggesaken».