Året har startet med en rekke permitteringsvarsler, og langt større sannsynlighet for at ledigheten vil stige fremover. Særlig drevet av strømprisene og andre råvarepriser, har blant annet byggevareaktører og byggenæringen varslet permitteringer.
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO sa til DN mandag at dette ikke var overraskende, gitt den største kostnadsøkningen for norske bedrifter på kanskje 50 år. Han tror likevel ikke at permitteringene og ledigheten vil øke så raskt at Norges Bank revurderer sitt varsel om å heve styringsrenten ved neste rentemøte, i mars.
– Norges Bank har jo selv en prognose som viser økt ledighet, sier Dørum.
Venter svak vår
I prognosen fra desember venter Norges Bank at registrert ledighet vil øke fra 1,6 prosent før jul til 2,26 prosent i fjerde kvartal 2023.
– Det tilsvarer nesten 20.000 personer, altså i underkant av 2.000 flere ledige hver måned.
Dørum viser også til Norges Banks prognose for sysselsettingsveksten.
– De venter at sysselsettingen skal falle med 46.000 personer i løpet av året, hvorav rundt 20.000 i andre kvartal alene. Dette viser at Norges Bank venter at mye av oppbremsingen, som vi alle venter, vil komme tidlig i år, sier han.
– Da skal det langt dårligere tall fra arbeidsmarkedet til de neste månedene før det i seg selv er nok til å få Norges Bank til å endre rentebanen.
Ved de siste rentemøtene har sentralbanksjef Ida Wolden Bache understreket at Norges Bank har holdt igjen rentehevingene av hensyn til utsiktene til høyere arbeidsledighet.
Dørum tror, som de fleste andre, at Norges Bank holder styringsrenten uendret på 2,75 prosent denne uken.
Overrasket over farten
I NHOs medlemsundersøkelse er det et klart flertall av bedriftene som varsler redusert bemanning. Samtidig overrasket de ferske BNP-tallene for november med å vise fortsatt god vekst.
– Økonomien ser ut til å tåle renteøkningene, den høyeste prisstigningen siden 1988 og det største kostnadssjokket for bedriftene på 50 år bedre enn jeg hadde trodd. Jeg hadde ventet at dette i hvert fall skulle få BNP til å flate ut, og kanskje til og med falle. Og jeg hadde ventet at ledigheten skulle vært høyere, sier Dørum.
En mulig forklaring på at ledigheten har holdt seg helt flat på 1,6 prosent fra juli 2022 og ut året kan være at bedriftene har ventet i det lengste med å gi slipp på arbeidskraft for å slippe å måtte slite med å finne folk igjen når det går bedre.
Trolig marsheving
– Men ledighets- og sysselsettingsutviklingen vi ser til nå er altså ikke dyster nok til at Norges Bank legger bort planen om å heve renten i mars?
– Nei, jeg tror ikke det, sier Dørum.
– Hvis det brått kommer 4-5.000 nye ledige allerede i januar, så bør de nok se over rentebanen, mener han likevel.
– Motsatt er kjerneinflasjonen fortsatt altfor høy, og rentehevingene til nå ser ikke ut til å ha hindret at økonomien vokser raskere enn normal marsjfart.
